Redigerer DS «Stord» (avsnitt)

===Fra damp til diesel===
Etter krigen var en stor del av båtene i HSD-flåten gamle og utslitte. Krav til større fart, skille mellom last og passasjerer og ikke minst høye kullpriser etter krigen, førte til at selskapet vurderte å bygge nytt. Men det tok tid å fornye flåten i det tempo som var nødvendig. Som en løsning på problemene med ulønnsomme kullfyrte båter, vedtok HSD å motorisere noen av dampskipene. Første båt ut var «Stord».

I 1947 kjøpte HSD 18 lette dieselmotorer av merke Paxman Ricardo i Storbritannia. Disse ble bygget ved motorfabrikken Davey, Paxman & Co. i [[Colchester]] i 1945, og var hver på 500 BHK og hadde 12 sylindere. Denne type motorer ble brukt om bord i landgangsfartøy og andre mindre krigsfartøy. Da freden kom var den britiske marinen glad for at de ble kvitt flest mulig av disse motorene.

I desember 1947 ble «Stord» sendt til Bergens Mekaniske Verksteder på Laksevåg for ombygging. Det kom ombord to Paxman Ricardo, og ved hjelp av kilereimer ble motorkraften overført til propellakslingen. Men arbeidet tok tid, og først den 13. juli 1949 kunne motorskipet «Stord» gå prøvetur. Eksteriørmessig var det den nye skorsteinen, som hadde imponerende dimensjoner, som man først la merke til. Ellers hadde båten fått hydraulisk lastevinsjer og elektro-hydraulisk styremaskin.

Når en kom om bord så man store forandringer. I maskinrommet var kjel og maskin borte, og to nye grønmalte dieselmotorer var kommet i stedet. I den gamle maskincasingen var det kommet nye to nye 4-mannslugarer, og ellers var all innredning i lugarer, messer og salonger blitt fornyet, med nye paneler, nye dører og nye møbler. Motoriseringen førte til at størrelsen på «Stord» økte til 470 BRT.

Ombyggingen kom på kr. 1.320.180,70.

Men ombyggingen fra damp til diesel ble ikke helt vellykket. Det viste seg at «Stord» fikk en plagsom risting i akterskipet. Det hendte flere ganger at denne ristingen var så plagsomt at «Stord» ikke kunne gjennomføre rutene, men måtte snu. Dette medførte at båten fikk et dårlig rykte på seg. Den som fant en brukbar løsning på problemet, var fabrikkeier Benjamin Haldorsen på Rubbestadneset. Han foreslo å sveise på en plate på 160 x 70&nbsp;cm. til skroget over propellen, slik at denne fikk rotere i roligere og mindre luftfullt sjø. Forbedringen ble merkbar, og ristingen var nå ikke verre enn i andre motorskip.

De heller dårlige erfaringen HSD gjorde med å motorisere «Stord», førte med seg at planene om å motorisere de andre båtene i selskapet, ble skrinlagt. Nybygg var den eneste løsningen, og i årene fremover ble de gamle dampskipene erstattet med nybygg.