Redigerer Charles Taylor (Liberia) (avsnitt)

== Borgerkrigen i Sierra Leone ==
{{Utdypende artikkel|Borgerkrigen i Sierra Leone}}
I 1991 startet [[Foday Sankoh]] et opprør i [[Sierra Leone]] nær grensen mot Liberia, som leder for [[Revolutionary United Front]] (RUF). I den første gruppen av omtrent 100 opprørere var dissidenter fra Sierra Leone, leiesoldater fra [[Burkina Faso]], og soldater lojale til Charles Taylor. Forholdet mellom Sankoh og Taylor begynte på 1980-tallet da begge var i [[Libya]] for å lære fra og samle støtte fra [[Muammar al-Gaddafi]]. De samlet seg i sin opposisjon mot det de mente var pro-vestlige regimer. Da [[borgerkrigen i Sierra Leone]] begynte, stolte Sankoh tungt på båndene både med Qaddafi og Taylor, som han solgte diamanter til for våpen.<ref>Hirsch, John L. "Sierra Leone: Diamonds and the Struggle for Democracy". Boulder, Lynne Rienner Publishers, 2001</ref>

Da [[Sam Bockarie]] ble kommandant i RUF i 1992, tok Taylor kontakt med han, som han hadde møtt i hans ungdom. Taylor ga råd til Bockarie over de neste fem årene, og da Sankoh gikk i eksil i [[Nigeria]] i mars 1997, overtok Bockarie som leder av RUF.  Taylors støtte til Bockarie, både i form av våpen og rådgivning, tillot RUF å marsjere mot [[Freetown]], og styrtet President [[Ahmad Tejan Kabbah]]. Like etterpå intervenerte den [[Nigeria|nigeriansk]]-ledede [[ECOMOG]], og lyktes i å gjeninnsette Kabbah. Imidlertid fant de det vanskeligere enn ventet å overvinne RUF, og snart var opprørsstyrken på vei mot Freetown igjen. Med mandat gitt av [[FN]] intervenerte [[Storbritannia]], og lyktes i å nedkjempe RUF i det såkalte «Operasjon Palliser».