Redigerer Carsten Borchgrevink (avsnitt)

=== Manglende støtte ===
[[Fil:Clements Markham.jpg|thumb|upright|Sir Clements Markham, presidenten i Royal Geographical Society som motsatte seg Borchgrevinks planer]]
I de to neste årene reiste Borchgrevink rundt i Europa og Australia for å skaffe støtte og garantier for sine ekspedisjonsideer, men uten særlig resultat.<ref name="Forex" /> Norsk støtte var umulig fordi [[«Fram»]]-ekspedisjonene hadde stukket av med det som var mulig å fremskaffe, og den norske interessen var rettet mot nord.<ref name="NPH">Næss, s. 124</ref> Nansen ble rådspurt, men det resulterte ikke i annet enn en oppfordring om å reise til Vest-Antarktis for å lete etter [[Adrien de Gerlache]]s ekspedisjon som hadde vært borte i et år, uten å være utrustet for overvintring. Borchgrevink hadde slettes ikke noe ønske om å endre sine planer, noe Nansen hadde vanskelig for å tilgi ham.<ref name="Hasle124">Hasle, s. 124</ref>

Borchgrevink forsøkte å få til et samarbeid med [[William S. Bruce]], som også planla en ekspedisjon til Antarktis. Deres felles plan strandet da Borchgrevink, som hadde et anstrengt forhold til [[Henrik Bull]], fikk rede på at Bruce var i diskusjoner med ham; «Jeg beklager derfor at vi ikke kan samarbeide», skrev Borchgrevink til Bruce.<ref name="Speak38" /> Han oppdaget også at Royal Geographical Society hadde holdt skjult egne planer om en Antarktis-ekspedisjon siden 1893. Under påvirkning av selskapets president, [[Clements Markham]], var dette prosjektet ikke bare betraktet som en vitenskapelig affære, men også som et forsøk på å gjenopplive Royal Navys tidligere storhet innen polarutforskning.<ref name="Crane75">Crane, s. 75</ref> Dette skulle etter hvert utvikle seg til [[Discovery-ekspedisjonen|National Antarctic Expedition]] under ledelse av Robert F. Scott, og det var disse planene fremfor Borchgrevinks moderate planer som tiltrakk interesse fra de vitenskapelige selskapene. Markham var en innbitt motstander av private initiativ som kunne komme til å gå ut over den økonomiske støtten til hans prosjekt, og Borchgrevink, som måtte innse at han sto uten praktisk støtte, skrev: «Det var en bratt motbakke jeg måtte skyve min antarktiske rullestein opp».<ref name="Borchbook9" />