Redigerer Carignan-Salières-regimentet i Canada (avsnitt)

==Bosettere i Canada==
[[File:Rolle des Soldats du Regiment de Carignan-Salieres qui se sont faits habitans de Canada en 1668 - 01.jpg|mini|100px|left|Rull over soldater fra Carignan-Salière som ble kvar i Canada.]]
Carignan-Salières-regimentet lyktes i oppgaven med å sikre de franske bosetningene i Canada. Dette korpsets maktdemonstrasjon overbeviste Iroquois-nasjonene om å behandle for fred. Freden ble vedtatt og ratifisert i Quebec sommeren 1667. Etter å ha fullført oppdraget sitt sto regimentet fritt til å returnere til Frankrike. Kongen og ledende embetsmenn lokket mange av regimentets mannskap til å bosette seg i Canada. Sersjanter som ble igjen ble tildelt enten 150 livre tournois eller 100 livres og rasjoner for et år. Menige soldater fikk en lignende avtale, enten 100 livres eller 50 livres og rasjoner for et år. Offiserer som ville bli fikk jordeigendomer kalt ''seigneuries''. De nye seignørene ville gi land til sersjanter og soldater i regimentet. Å distribuere land på denne måten ville beholde en militær tilstedeværelse i Canada og fremme landbruksutvikling. Kanskje 350 menn returnerte til Frankrike mens omtrent 446 slo seg ned i Canada. Av de 446 som ble værende, var omtrent tretti offiserer, tolv var sersjanter og 404 var menige soldater.<ref>Audet, Francois Joseph (1922). "Le rolle des soldats du régiment de Carignan-Salières qui se sont faits habitans de Canada en 1668." ''Mémoires de la Société royale du Canada'' 16: 129-141.</ref> I dag er det omtrent 750 000 fransk-kanadiere som stammer fra en soldat i Carignan-Salières-regimentet.<ref>Anonym (2017). "Eh! Que le monde est petit!" ''Le Marin'' 17, s. 4.</ref>