Redigerer Canon de 75 modèle 1897 (avsnitt)

==Første verdenskrig==
[[Fil:Combattant + canon de 75.jpg|miniatyr|Mle 1897 i utstilling om den første verdenskrigen. (musée des blindés de Saumur)]]
Hver Mle 1897 75 mm feltkanonbatteri (4 kanoner) var bemannet av høyt trente besetninger på 170 menn, ledet av fire offiserer rekruttert blant avgangselevene fra ingeniørskolene. Menige menn fra landsbygda, vant til hestehold, skulle ta seg av det enslige skytsets trekk på seks hester, og deretter ammunisjonsvognen med andre seks hester. Et batteri hadde som regel 160 hester for hestetrekking av all materiell og mennene.

Det franske artilleriet ved krigsutbruddet i august 1914 hadde mer enn {{formatnum:4000}} Mle 1897 75 mm kanoner delt i tusen batterier. I løpet av den første verdenskrigen ble over {{formatnum:17500}} 1897 75 mm feltkanoner produsert av de franske fabrikkene, i tillegg til {{formatnum:4100}} stykker som var produsert fram til august 1914. Alle essensielle deler, inkludert kanonløpet og langsylinderrekylmekanismen var bygd av franske statsarsenaler: Puteaux, Bourges, Chattellerault og St Etienne. En luftvernskytsversjon av den franske 75 mm kanonen montert på en lastevogn var utviklet av bilprodusenten De Dion-Bouton og akseptert av det franske militæret i 1913.

Den totale produksjonen av 75 mm granater under den første verdenskrigen overgikk 200 millioner stykker, mesteparten produsert av privatindustri. Som et resultat av granatmangel som oppsto etter det første krigsåret valgte regjeringen å involvere sivile entreprenører i krigsrustningen for å øke den daglige produksjonstakten fra {{formatnum:20000}} til {{formatnum:100000}} i 1915. Som et resultat ble kvaliteten på granatene dårlig, noe som førte til en lang rekke ødelagte kanonløp. Oberst Deville klarte å lokalisere problemet som viste seg å skyldes mikrosprekker i granatene som et resultat av forhastet produksjon. Etter september 1915 ble kvaliteten bedre, men aldri tilbake til standarden før krigsutbruddet.

[[Fil:Char St Chamond tank.jpg|miniatyr|left|Mle 1897 75 mm feltkanon var brukt som hovedskytset på den franske [[stridsvogn]]en [[St Chamond]] etter de første 165 kjøretøyer var bygd.]]
Mle 1897 75 mm feltkanonen ga sine beste prestasjoner i løpet av de første slagene på vestfronten, og var et fremragende flatbaneskyts for franskmennene, de kunne kutte ned store angripende formasjoner av fiendtlige soldater og tvinge dem i dekning. Deretter ble de hurtigskytende feltkanonene benyttet for å bombardere store områder så fiendens soldater ikke kunne eksponere seg, så disse måtte dermed søkte tilflukt. Under [[slaget om Verdun]] i 1916, ifølge Service Historique de l`Armée de Terre, ble det brukt 16 millioner 75 mm granater mellom 21. februar og 30. september. Det er nesten 70 % av alle granater avfyrt av det franske artilleriet under slaget. Men kanonen viste seg å ha for lite kaliber for ødeleggelse av skyttergraver, bunkeranlegg og tilfluktsrom med sine lette HE-granater. Dermed ble de brukt for å kutte opp piggtrådsperringer for å åpne korridorer for angripende styrker, og senere som leveringsmidler av kjemiske stridsmidler som [[sennepsgass]] og [[fosgen]] forseglet i gassgranater.

Den franske armeen måtte vente helt til begynnelsen på året 1917 på nyere og bedre artillerisystemer utstyrt med rekylbrems, ettersom man hadde ikke tungt artilleri i forveien. Fram til 155 mm Schneiderhaubitsen og [[Canon de 155 mm GPF]] i større tall kunne overta oppdragene for det tunge artilleriet måtte franskmennene benytte eldre og utdaterte skyts, som cirka fire tusen de Bange 90 mm, 120 mm og 155 mm skyts og konvertert festningskyts montert på bedding eller jernbaneplattform. Disse var effektive i seg selv, men utilstrekkelig mot det tyske artilleriet som hadde nyere og bedre eksempler for det tunge artilleriet. De franske militæroffiserene hadde satset altfor meget på Mle 1897 75 mm kanonen som deres hovedskyts, så ressurser på moderne haubitser og tyngre kanoner ikke kom fram tidsnok.