Redigerer Camilla Collett (avsnitt)

=== Amtmandens Døtre ===
Sofies skjebne er hovedsak i romanen ''[[Amtmandens Døtre]]'', som kom ut i to deler i 1854 og 1855.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = }}</ref><ref>[http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 Sofies historie] {{Wayback|url=http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 |date=20160402191122 }}; fortellingeromhenne.no</ref> I romanen drøfter hun ulikhetene mellom menn og kvinner: «Kvinner hadde ingen innflytelse på sitt eget liv. Ettersom de ble definert som følelsesvesener, burde samfunnet ta den kvinnelige kjærlighetsevnen på alvor, men det skjer ikke. Det beste i kvinnene går til grunne fordi samfunnet ikke respekterer denne evnen.»<ref name="W08"/>

Romanen skildrer familien Ramm som tilhører det finere borgerskap. Den består av foreldrene, en sønn og fire døtre. De to eldste døtrene gifter seg av plikt og fornuft, uten kjærlighet eller respekt for sin ektemann. Det meste av handlingen følger de to yngste døtrene, Amalie og Sofie. Amalie er forelsket i en fattig prest, Brandt. En eldre, rik prest frir til henne, men Amalie velger kjærligheten – uten at det gjør henne lykkeligere når hverdagens påkjenninger kommer.<ref name="NLH2"/> Hun er den eneste av amtmannens døtre som gifter seg etter sitt eget hjerte. Sofie er skremt av sine eldste søstres skjebner, og er redd for kjærligheten. Selv om hun er forelsket i huslæreren Georg Kold tør hun ikke å satse på ham. Hun gifter seg med Amalies frier, den gamle prosten Rein.

Som et svar på lesernes ønske om en lykkelig slutt på romanen, skrev Collett et forord til tredje utgave i 1879:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | forfatter = Camilla Collett | artikkel = Forord til tredje utgave av Amtmandens døtre 1879 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = 79-82}} Også online hos [http://www.bokselskap.no/boker/ad3utg/collettsforord bokselskap.no]</ref> romanen måtte ende slik, for slik er virkeligheten. Et kvinneliv er styrt av tilfeldighetene. Kvinnen er ikke tillatt å være aktivt medvirkende i sitt liv.<ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2003/03/camilla-norges-forste-feminist Camilla - Norges første feminist]; kjonnsforskning.no, 7.3.2003. Intervju med Kristin Ørjasæter</ref>

Romanen er tydelig i sin kritikk av fornuftsekteskapet, men har et nyansert syn på hva som er den ''perfekte ektemann''; presten Brandt er for varm, huslæreren Cold er for kald og reservert. En rød tråd i romanen er «sammenligningen mellom ekteskapet og døden. Et bryllup er en begravelse.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | forfatter = [[Gerd Brantenberg]] | artikkel = Camilla Collett, norsk litteraturs ulykkelige storesøster | tittel = Forfatternes litteraturhistorie. Bind 1 : Fra Maurits C. Hansen til Arne Garborg | isbn = 82-05-12384-5 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304065 | side = 61–68 }}</ref>