Redigerer Caelus (avsnitt)

== Mithratisk Caelus ==
Navnet Caelus opptrer i dedikasjonsinskripsjoner i forbindelse med [[Mithras-kulten]]. Den mithratiske guddommen Caelus er noen ganger avbildet allegorisk som en ørn som bøyer seg over himmelhvelvingen markert med symboler for planeter eller [[Dyrekretsen]].<ref> Levi, Doro (1944): «Aion» i: ''Hesperia'', s. 302.</ref> I en kontekst av Mithras er han assosiert med [[Kautes og Kautopates|Kautes]]<ref> Vermaseren, M.J. (1971): «Mithraica» i: ''The Mithraeum at S. Maria Capua Vetere'', Brill, s. 14; Alvar, Jaime (2008): ''Romanising Oriental Gods: Myth, Salvation, and Ethics in the Cults of Cybele, Isis, and Mithras'', overs. Richard Gordon (Brill, s. 86.</ref> og kan opptre som Caelus Aeternus («den evige himmel»).<ref> R. Beck i svar til Culianu, I.P. ( 1982): «L'«Ascension de l'Âme» dans les mystères et hors des mystères» i: ''La Soteriologia dei culti orientali nell' impero romano'', Brill, s. 302.</ref> En form for [[Ahura Mazda]] er påkalt på latin som ''Caelus Aeternus Iupiter''.<ref> Levi: «Aion», s. 302. Det var også oppfatningen til Reinach, Salomon (1909): ''Orpheus: A General History of Religions'', overs. Florence Simmonds (London: Heinemann, s. 68.</ref> Veggene på en del [[mithreum|mithrea]] (templer) hadde allegoriske avbildninger av kosmos med [[Okeanos|Oceanus]] og Caelus. Mithreet i [[Dieburg]] i dagens Tyskland representerte tresidig verden med Caelus, Oceanus, og Tellus nedenfor [[Faethon|Phaethon-Heliodromus]] ("den skinnende" i kombinasjon med føniks-lignende orientalsk fugl).<ref> Vermaseren, ''Mithraica'' I, s. 14.</ref>