Redigerer Bydannelse i Norden (avsnitt)

== Utviklingen==
=== Sentralplasser ===
Fra 1954 er det foretatt utgravninger på [[Helgö]] i [[Mälaren]] litt vest for [[Stockholm]]. Her er det fem mindre [[gravfelt]]er, en [[bygdeborg]] og spor etter sju husgrupper der det er funnet spor av produksjon av bronsesmykker. Funn av gjenstander tyder på fjernhandel gjennom hele [[folkevandringstiden]], dvs. ca år 400-600 e.Kr. Da ser det ut som om området gikk tilbake til vanlig [[gårdsdrift]]. 
[[Fil:Holy objects from Helgö Island.jpg|180px|thumb|venstre|Importvarer fra Helgö.]]
Etter 1980 er det lokalisert flere slike steder som nå kalles «sentralplasser», og flere er undersøkt ved [[utgravning]]er, så som [[Sorte Muld]] på [[Bornholm]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/sorte-muld-ca-200-fkr-til-ca-850-ekr «Sorte Muld 200 f.Kr. - 850 e.Kr.», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Gammel Lejre|Lejre]] på [[Sjælland]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/lejre-ca-500-1050/?no_cache=1 «Lejre 500-1050», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Uppåkra]] i [[Skåne]], [[Borg]] i [[Lofoten]] og [[Köpingsvik|Kaupang]] på [[Öland]]. Generelt virker det som om dette er steder der det har vært drevet handel og håndverk, men verken omfanget av dette eller befolkningsstørrelsen gir inntrykk av bymessig bebyggelse. Enkelte av plassene er tolket som sesongpregede markedsplasser, som har ligget mer eller mindre ubebodd i lange perioder, slik som [[Åhus]] i Skåne og Sebbersund ved [[Limfjorden]]<ref>Jensen, Jørgen: «Specialpladser og centralpladser» i ''Danmarks Oldtid'' på lex.dk. Hentet 26. oktober 2023 fra [https://danmarksoldtid.lex.dk/Specialpladser_og_centralpladser]</ref> i [[Jylland]]. I Norge er slike steder ikke sikkert lokalisert, men «midlertidige» sentralplasser kan ha eksistert i [[Agder]]: I [[Spangereid]] ved [[Lindesnes]], og Vikkilen ved [[Grimstad (tettsted)|Grimstad]], sistnevnte basert på likhetstrekk med gravfunn fra Kaupang i [[Tjølling]] og nærliggende [[kleberstein]]sbrudd,<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon», masteroppgave, UiB 2007 (s. 1)]</ref> samt rike gravfunn fra gårdene på [[morene|raet]] over Vikkilen<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 38)]</ref> og lokale [[stedsnavn]] som tyder på skipstrafikk.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 73)]</ref>

=== De tidligste byene ===
Det oppstod permanente bosetninger med hovederverv innenfor handel og/eller [[håndverk]]. De var også atskillig større enn sentralplassene; ett hektar eller større. Bebyggelsen var regulert i parseller for hver boenhet, en inndeling som viser seg å være stabil over lang tid. På nordisk område er det konstatert fire slike tidlige bydannelser: [[Birka]] i Mälaren, vest for Helgö (ca. 770-970), [[Ribe]] i Vest-Jylland (ca. 775–850), [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] (ca. 800–900) og [[Hedeby]] i [[Slesvig-Holstein]], men opprinnelig dansk område(ca. 810–1070). Alle disse ble nedlagt eller avfolket i løpet av [[vikingtiden]]. Samtlige hadde flere fellestrekk: Bygrunnen hadde et planlagt gatenett og en regulert bebyggelse. Bygningene lå med [[gavl]]en vendt mot vannet. Plasseringen lå strategisk til trafikk til lands og til sjøs. Håndverkerne produserte varer for et voksende marked, og varene ble distribuert over større områder enn før. Byene inngikk i et internasjonalt handelsnettverk.
[[Fil:Kaupang, Vestfold model 22jun2005.jpg|thumb|Model av [[vikingtiden]]s Kaupang.]]
I Ribe, Hedeby og [[Bergen]] finnes tidlige spor av en overordnet kontroll med bebyggelsen. I [[vikingtiden]]s Norden var jordeiendom underlagt streng lovgivning; i Norge fantes mange regler for salg og arv av jord i [[lagting]]enes lovverk. [[Odelsjord]] var strengt kontrollert, slik at det ville vært svært vanskelig å stykke opp og selge tomter. [[Knut Helle]] mener at utparsellering av jord slik det ses i byer, tyder på at byen har ligget på [[krongods]], for bare kron- og [[kirkegods]] kunne enkelt deles opp, særlig i tidlig tid da kirken ikke var noen virkelig maktfaktor i Norden.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23190/Masteroppgave+-+Therese+Marie+Edman.pdf?sequence=1 Therese Marie Edman: «Her skal byen ligge», masteroppgave i arkeologi, 2004 (s. 19)]</ref>

Hedeby ble plyndret og brent av [[Harald Hardråde]] i [[1050]]. Seksten år senere kom [[vendere|venderne]] og herjet byen. Kort tid deretter flyttet byfunksjonene til [[Slesvig (by)]] på nordsiden av Sliensfjorden. Birka synes å ha fungert fram til omkring år 970, da den ble erstattet av [[Sigtuna]]. Ved Kaupang tyder resultatene fra arkeologiske utgravninger gjennom mange år på at den bymessige bebyggelsen forsvant senest omkring år 900.

==== Kaupangbegrepet ====
{{Hovedartikkel2|Kaupang}}
Sentralplasser og de tidligste byene sammenfattes ofte i populærlitteraturen som ''kaupang'' ([[Norrønt språk|norrønt]] for «kjøpstad», «by»). Begrepet finnes i sagalitteraturen assosiert med slike steder, og også egentlige byer. Steder som benevnes slik er  [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]], [[Kaupanger]] i [[Sogn]], [[Koppang]] i [[Østerdalen]], [[Trondheim|Kaupangen i Trøndheimen]] og [[Hamarkaupangen]]. Kaupangen på [[Veøy]] i [[Romsdal]] ble lokalisert arkeologisk på 1990-tallet. I områdene [[Skåne]] og [[Halland]] i Sverige er det et antall av mindre handelssteder som alle har navn som ender med «-köping». Samtlige steder ligger i nærheten av kysten og en elv.

=== Eldste byer ===
Mot slutten av perioden, 950–1050, kom fremveksten av de første norske byene som fortsatt eksisterer: [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Skien]], som kan ha hatt de første ansatsene til bydannelse allerede på 900-tallet. 

[[Bergen]] viser offisielt til en grunnleggelse av [[Olav Kyrre]] i 1070, men var et etablert handelssted fra 1020-30 i [[Olav Haraldsson]]s og [[Knut den store]]s tid. Likevel var det først på 1100-tallet at aktiviteten tok seg opp.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/bergens-historie-ma-skrives-om-1.201637 Asle Hella: «Bergens historie må skrives om», NRK 7. juni 2004]</ref> Hittil har det ikke vist seg mulig å påvise en tidlig 1000-tallsbebyggelse i [[Tønsberg]]. I [[Stavanger]] stammer de eldste lagene fra tidlig 1100-tall. I Borg (nåværende [[Sarpsborg]]) er mesteparten av den gamle bygrunnen forsvunnet i [[leirras]], og det lille som er igjen, har bare i beskjeden grad vært gjenstand for arkeologiske utgravninger.