Redigerer By (avsnitt)

==Byene og omlandet==
Byer er som oftest egne politiske enheter, eller de er enheter som utgjør byen med omland. Inntil for ganske få år siden (i [[Norge]] til [[1960]], [[Sverige]] til [[1970]] og [[Finland]] til [[2000]]) ble byenes interesser regnet som så spesielle at byene bare styrte over selve byen, og aldri over omlandet; slik er det fortsatt i mange land.

Det første klare tegn på en økonomisk bydannelse i Norge er opprettelsen av faste [[bispesete]]r fra slutten av 1100-tallet. En gammel [[kirke]]lig regel fastslo at [[biskop]]er skulle bo i byer. For [[Bergen]] var også [[tørrfisk]]handelen medvirkende som byskapende faktor.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 166), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> Bydannelsen ble videre styrket av en forordning fra [[1299]] som forbød kramhandel i landdistrikter. Alle kjøpmenn skulle drive sin handelsvirksomhet i byene. I 1302 ble det innskjerpet at utlendinger som kom med varer til [[kjøpstad|kjøpsteder]] og [[ladested]]er, skulle selge dem der og ikke ta dem videre.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 268)</ref>

===Byer i ulike klasser===
Fra senmiddelalderen til 1900-tallet ble byene i Norden ordnet i to klasser: kjøpsteder og ladesteder. Kjøpstedene hadde fulle rettigheter til å drive handel og håndverk, mens ladestedenes rettigheter var noe begrenset, og de var underordnet en kjøpstad. Men både kjøpsteder og ladesteder var byer.

[[Kirke]]n er en viktig faktor i vestens byer. Ved siden av at noen byer har en del av sin opprinnelse i [[kloster|klostre]] eller kirker, kalles byer med [[domkirke]] gjerne «stiftsby». I Norge og Danmark hadde de mest sentrale byene, der biskopene hadde sete, lenge status som [[stift]]ssteder. Senere er disse byene benevnt som «landsdelshovedsteder», og senest som «[[storby]]er» i Norge.

I England og enkelte land med engelske tradisjoner klassifiseres byer som enten ''[[city]]'' eller ''[[town]]''. Historisk var en ''city'' en by med [[katedral]], en ''town'' var en by uten katedral. Følgelig var katedralbyene [[Ely]], [[Wells]] og [[Salisbury]] ''cities'', selv om de var langt mindre enn en del ''towns'' som manglet katedral. [[Birmingham]] var den første engelske by uten katedral som fikk status som ''city'' (i 1889). Slik status gis av [[monark]]en, etter råd fra ministrene.<ref>[https://commonslibrary.parliament.uk/what-makes-a-city/ ''What makes a city?]</ref> 

I dag brukes ''village'' som betegnelse på tettbebyggelser som ikke er store nok til å betegnes som ''town'', men opprinnelig var ''village'' en [[landsby]] sterkt knyttet til jordbruksnæringen. I USA har hver delstat et lovverk om ''hamlet, village, township, town'' og ''city''.

===Landsby og by===
Byer må ikke forveksles med [[landsby]]er. Landsbyer er ikke ''kjøpstader'', de er tilknyttet jordbruksnæringen, og har en høy andel yrkesaktive innen jordbruk. Byene derimot er knyttet til næringer som handel, håndverk og  administrasjon. Begrepet landsby brukes vanligvis ikke om tettsteder i Norge, men om bybebyggelse vi finner andre steder i verden. Byene hadde ofte sentralfunksjoner for et større område med landsbyer eller spredt jordbruksbebyggelse.

Folketallet er ikke avgjørende for å skille byer og landsbyer. Det finnes landsbyer i Ungarn med 50 000 innbyggere.

I industrialiserte land er landsbyen ikke like dominert av jordbruk som før. Mange landsbyer er urbaniserte, og fungerer som små drabantbyer innen en større byregion. I Danmark bruker Danmarks Statistikk betegnelsen ''landsby'' på små byer, med mindre enn 1000 innbyggere, og i England brukes betegnelsen ''village'' på omtrent samme måte.

Danmark og Sverige hadde landsbyer, mens denne type bebyggelse manglet i Norge, der landbruksbebyggelsen lå mer spredt, og enkeltgårdene var dominerende. Den  mangebølte gården kan bare i noen få tilfeller sammenliknes med en landsby. Omkring 1960 festet betegnelsen ''[[tettsted]]'' seg som begrep for den norske småbyen som juridisk sett ikke var by. Statistisk sentralbyrå hadde da tatt i bruk dette begrepet for å avgrense [[Urbaniseringen av Norge|det urbane Norge]].

=== Formell bystatus ===
I mange land er det et krav at byen skal ha en formell hjemmel fra en myndighet, et [[charter]]. Dette kan være forekomst av en eller annen definert byfunksjon, slik som en [[domkirke]] med et [[bispesete]]. Eller det kan være kongelig [[privilegium|privilegiebrev]], eller et vedtak i lokale politiske eller administrative organer. I [[USA]] kalles det siste ''incorporation''.

Kjøpstadsrettigheter ga byene sterkt utvidet indre [[selvstyre]], med eget [[rettsvesen]] og selvstendig [[forvaltning]], og dessuten enerett for de med [[borgerbrev]] til å drive næringsvirksomhet innenfor et geografisk definert område. Kjøpstadsrettigheter var således «gull verd» for noen, mens det la store begrensninger på andre.

Vi vet også at [[Håkon VI]] den [[16. mars]] i [[1358]] utstedte et privilegiebrev som sikret [[Skien]] kjøpstadsrettigheter. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] fikk stadig flere tettsteder slike rettigheter i Norge.

Fra [[1850]] til i dag har slike privilegier i næringsvirksomheten blitt opphevet. I Norge har [[kommune]]r med mer enn 5 000 innbyggere siden [[1997]] kunnet ta i bruk betegnelsen by for hele kommunen eller en del av kommunen.

===Bybegrepet - en varedeklarasjon===
[[Kommune]]loven av 1992 likestiller alle norske kommuner. Begrepet «by» har ingen juridisk eller formell status i Norge i dag, men er likevel ikke forsvunnet.

Fra 1997 kan alle kommuner med mer enn 5&nbsp;000 innbyggere og et urbant sentrumsområde kalle kommunen eller kommunesenteret for «by». Dette kan skje etter vedtak i kommunestyret. Elverum (Leiret) er kommunesentrum i [[Elverum kommune]], og de valgte å kalle seg «by» etter eget vedtak. [[Sandvika]] og [[Ski (by)|Ski]] er andre eksempler på dette.

Begrepet «by» kan brukes i reklameøyemed for handelsstanden. Levanger og Kolvereid er eksempler. [[Levanger]] var fra [[1836]] [[kjøpstad]], men etter en  [[kommunesammenslåing]] i 1962 ble det bestemt at kommunen var en [[landkommune]]. I 1996 vedtok Levanger kommunestyre at Levanger skulle kalle seg by, og la da vekt på at bynavn ville være et viktig moment i markedsføringssammenheng, særlig for turistnæringen. Tilsvarende finner vi i [[Nærøy]] kommune en av landets minste byer, [[Kolvereid]], med 1&nbsp;450 innbyggere. Ordføreren fremhever i et [[intervju]] i 2002 at det først og fremst er oppmerksomheten som er viktig. For det er ikke til å komme fra at Nærøy er en distriktskommune. Men [[region]]senteret Kolvereid har kvaliteter som en by, mener ordføreren.<ref>Først og fremst er det oppmerksomheten som er viktig for oss. Det er ikke til å komme fra at vi er en distriktskommune. Men vi har et regionsenter med kvaliteter som i en by. Ytre Namdal kan være stolte av å ha to slike regionsentere, sjøl om Vikna og Rørvik ikke har bystatusen formelt, sier Aspli. [http://www.namdalsavisa.no/Magasin/namdalsguiden/verdt_aa_besoeke/article492999.ece Namdalsavisas magasin, artikkel Velkommen til landets minste by publisert 13.6.2002] {{Wayback|url=http://www.namdalsavisa.no/Magasin/namdalsguiden/verdt_aa_besoeke/article492999.ece |date=20050324032352 }}</ref>

===Statistisk bybegrep===
[[Statistisk sentralbyrå|SSB]] fører ingen spesiell statistikk over kommuner eller tettsteder som kaller seg byer. Men SSB har et godt utviklet verktøy for å lage statistikk for bymessige områder eller tettbebyggelser. Byrået bruker et spesielt statistisk bybegrep til å lage statistikk over byer og tettsteder. De såkalte [[tettsted]]ene defineres som sammenhengende bebygde arealer, og de defineres uavhengig av administrative grenser mellom kommuner og fylker. Tettstedenes grenser er dynamiske; de flyttes ettersom bebyggelsen utvides. De nordiske land har en definisjon som i hovedtrekkene er sammenfallende.

Ifølge den nordiske tettstedsdefinisjonen er alle tettbebyggelser med en viss maksimumavstand mellom husene og et minimum folketall på 200 mennesker å anse som et tettsted i Norge, en ''tätort'' i Sverige eller et byområde i Danmark. Maksimal avstand mellom husene er 200 meter, med unntak av Norge som her opererer med 50 meter. Avstanden mellom husene kan overstige dette der det er områder som ikke kan bebygges, eller det er husklynger som naturlig hører med til et tettsted.

SSBs begrep kalles også for det dynamiske bybegep fordi tettstedenes grenser har vært justert fra folketelling til folketelling (hvert tiende år) etter 1950. Nå justeres tettstedsgrensene årlig.

''Urban area'' brukes på engelsk som det dynamiske statistiske bybegrep.

[[Liste over Norges største tettsteder‎]] presenter de mest folkerike tettstedene i Norge og [[tettstedet Oslo]] er naturlig nok i særklasse.