Redigerer Bryggen i Bergen (avsnitt)

=== Byens fremvekst ===
Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012500036|tittel=Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Historisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> [[Asbjørn Herteig]] skriver at hovedtrekkene i planløsning og arkitektur etablert senest rundt 1200 har bestått til moderne tid. Ifølge Herteig var bebyggelsesmønsteret og tomteinndeling etablert før hanseatene satt preg på Bryggen på 1300-tallet. Bebyggelsen var trolig ikke ulik det som fantes i andre havnebyer i Europa på den tiden, men i Norge fortsatte man å bygge i tre slik at det ikke finnes bevart noen arkitektoniske paralleller andre steder. Den opprinnelig strandlinjen da ble byen ble etablert langs Vågen gikk 100 til 150 meter innenfor den eksisterende kaifronten. Strandlinjen gikk på 1000-tallet nesten til Schøtstuene og nær Øvregatens laveste punkt. Dreggen var en naturlig havn skjermet av Holmen mot nordavinden. Ifølge Herteig var utvidelse av bryggegårdene ut i Vågen delvis motivert av ønske om mer plass. Plassmangelen ble også løst ved å bygge tett og med [[Svalgang|svalganger]] over veitene mellom gårdene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref>

Øvregaten var kjente som ''Strete'' fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som ''Langstrete hit æfra'' (eller som ''hit æfra stræti''<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref>) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt ''Garpestrete'',<ref name=":12" /> der [[Tilnavn|tilnavnet]] «[[garp]]» skrev seg fra [[hanseatene]] i byen.<ref>{{Kilde avis|tittel=garp – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/garp|besøksdato=2017-01-22|språk=no}}</ref>

[[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med Korskirken, mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.<ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og [[Vetrlidsallmenningen]]. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg omtrent til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Kulturhistoriker [[Christian Koren Wiberg]] så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var [[Båtstø (båt)|båtstøer]] og [[naust]]. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården [[Alrekstad]] og kongsgårdens naust på [[Bergenhus festning|Holmen]]. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for Bryggens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] eller øverst på Vetrlidsallmenningen.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref> Professor Geir Alte Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med [[Sigtuna|Sigtunas]] grunnleggingsfase. Vikingbyene [[York]], [[Dublin]] og [[Lincoln (England)|Lincoln]] hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.<ref name=":62">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, [[Tønsberg]] og [[Kirkwall]] ([[Orknøyene]]). I [[Middelalderbyen Oslo|middelalderens Oslo]] var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg ned var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070508183|tittel=Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo|forfatter=Grieg, Sigurd|forlag=Akademiet|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1933}}</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*