Redigerer Bohol (avsnitt)

==Historie==
''Hovedartikkel: [[Bohols historie]]''

[[Ferdinand Magellan|Magellan]]-ekspedisjonen kom i [[1521]] innom øyene Panglao og Bohol, og neste gang øyboerne kom i kontakt med europeere var i [[1526]].

I [[1563]] plyndret [[Portugal|portugiserne]] og deres allierte fra Krydderøyene øyboernes lille hovedstad Dapitan. Byen ble deretter forlatt.

I [[1565]] ankom en ny spansk ekspedisjon, ledet av [[Miguel Lopez de Legazpi]]. Den hadde seilt fra [[Mexico]]. Etter et mislykket forsøk på å slå seg til på Cebu havnet de på Bohol. Der gjorde de seg til venns med to lokale høvdinger, Datu Sikatuna og Datu Sigala, og fikk hjelp av dem til å nedkjempe den lokale datu i Cebu og etablere seg der. Etter få år var også Bohol underlagt [[Spania]], og ble administrativt tilordnet spanjolenes støttepunkt på Cebu.

'''Fra kristningen til Dagohoys oppstand (1596 – 1744):''' Ikke lang tid etter kom katolske misjonærer fra jesuittordenen. De etablerte seg i [[1596]] i Baclayon, men etter et [[Islam|muslimsk]] raid i [[1600]] flyttet de sitt hovedkvarter innover til [[Loboc (Bohol)|Loboc]].

To antispanske opprør fant sted på øya. Det første ble ledet av [[Tamblot]] og begynte i desember [[1621]]. Det ble slått ned på under ett år. Etter dette utbygde og styrket spanierne sitt nærvær på Bohol.

Det var i perioden som fulgte at en rekke av øyas kirker ble bygd ved hjelp av lokale arbeidere, blant den kirkene i Baclayon (men som den står nå er den resultat av endringer fra [[1724]]) og Loboc.

Frem til [[1733]] hadde jesuittene grunnlagt seks bosetninger (kalt ''reducciones''): Loboc, Baclayon, Jagna, Talibon, Inabanga og Maribojoc.

'''Dagohoys oppstand, Bohol river seg løs fra spanjolene (1744 – 1829):''' Det andre antispanske opprøret kom i [[1744]].

Francisco Dagohoy ble rasende på presten, og fikk mange med seg. Den [[24. januar]] [[1744]] startet oppstanden med drapet på den italienske sognepresten i Jagna, pater Giuseppe Lamberti. Kort tid etter drepte Dagohoy også pater Morales, og oppstanden spredte seg så over hele Bohol. Dagohoy nedkjempet de spansk-filippinske styrkene som ble satt inn mot ham. Han erklærte øyes uavhengighet og etablerte en egen regjering i fjellene, og var i stand til å utøve kontroll med storparten av øya. Også etter Dagohoys død fortsatte oppstanden, og spanjolene klarte bare å holde på noen få landsbyer lands sørkysten.

I løpet av de påfølgende 85 år mislyktes ikke mindre enn 20 spanske [[Liste over generalguvernører på Filippinene|generalguvernører]], fra [[Gaspar de la Torre]] ([[1739]]&ndash;[[1745|45]]) til [[Juan Antonio Martínez]] ([[1822]]&ndash;[[1825|25]]), å få bukt med opprøret.{{tr}} Men i [[1845]] ble general [[Mariano Ricafort Palacin y Ararca|Mariano Ricafort]] generalguvernør for Filippinene ([[1825]]&ndash;[[1830|30]]). Han sendte en stor spansk-filippinsk styrke som gikk til angrep den [[7. mai]] [[1827]]. Men det skulle ta mer enn ett års harde kamper  før det selvstendige Bohol var erobret og opprøret slått ned. De fleste av Dagohoy-opprørets styrker ble benådet, og ble bosatt i nye landsbyer i lavlandet. Disse landsbyene heter idag Batuanan, Cabulao, Catigbian og Vilar (Bilar).

I mellomtiden var jesuittene blitt utvist fra Filippinene i [[1768]], og prester fra augustinerrekollektenes orden hadde overtatt ansvaret for den kirkelige betjening av Bohol. De grunnla de nye landsbyene Tagbilaran, Dimiao, Guindulman, Panglao og Loon.

'''Spanskestyrets siste år (1830–1899):''' Etter den spanske gjenerobring gikk Bohol inn i en fredelig periode, Frem til den [[22. juli]] [[1854]] forble øya del av ''residencia de Cebu'' (provinsen Cebu), men fra da ble den sammen med [[Siquijor]] utskilt som en egen politisk-militær provins.

Spanskestyret var over i april [[1899]]. Spanjolene dro, og i en kort stund var Bohol et "Gobierno de Canton," en provins ledet av fremstående boholanoer i den uavhengige filippinske republikk proklamert av [[Emilio Aguinaldo]].

'''Amerikansk kolonisering og japansk okkupasjon (1900-1941-1945-1946):''' Etter et knapt år var selvstyret over, for den [[17. mars]] [[1900]] landsatte amerikanerne styrker i Tagbilaran for å overta kontrollen under [[Den filippinsk-amerikanske krig]]. Boholanoene organiserte seg til motstand. De blodige kampene pågikk i flere måneder. Den [[23. desember]] [[1900]] overgav boholanerne seg.

Amerikanerne begynte snart å reorganisere styret og iverksette reformer. Veier ble anlagt og skoler ble bygd, og levekårene begynte å bedre seg. I [[1917]] ble Bohol en egen provins.

Den annen verdenskrig kom for alvor til Bohol den [[17. mai]] [[1942]], da japanerne landsatte tropper i Tagbilaran. Tre tunge år fulgte. Det ble organisert en motstandsbevegelse som drev geriljakrig mot japanerne. Amerikanske styrker returnerte til Bohol den [[11. april]] [[1945]], og ble denne gang mottatt som frigjørere.

'''Bohol etter den nasjonale selvstendighet (fra 1946):''' Den [[4. juli]] [[1946]] ble Bohol del av den selvstendige filippinske republikk. Provinshovedsetet Tagbilaran fikk bystatus den [[1. juli]] [[1966]].