Redigerer Bohemond I av Antiokia (avsnitt)

==Kriger mellom Antiokia og Det østromerske riket==
Byen [[Malatia]] som voktet en av de [[de kilikiske portene]] gjennom [[Taurus-fjellene]] i perioden etter det første korstoget, ble i 1100 erobret av en [[Armenia|armensk]] soldat som forsøkte lykken. Rapporter ble mottatt om at [[Malik Ghazi Danishmend]], Ghazi Gümüştekin av [[Sivas]], forberedte en ekspedisjon for å erobre Malatia, og armenerne ba om hjelp fra Bohemond.

Bohemond var redd for å svekke styrkene sine ved Antiokia, men ønsket ikke å unngå muligheten for å utvide sitt rike nordover. Derfor marsjerte han nordover med bare 300 [[ridder]]e og en liten styrke fotsoldater. De klarte ikke å sende speiderpatruljer og ble utsatt for et [[bakholdsangrep]] av tyrkerne og ble fullstendig omringet i [[slaget ved Melitene]]. Bohemond klarte kun å sende en soldat for å skaffe hjelp fra [[Baldwin I av Jerusalem|Baldwin av Edessa]], men ble tatt til fange og lagt i lenker og ført i fengsel i [[Niksar|Neo-Caesarea]]. Han ble værende i fengsel til 1103.

Alexios I hørte om at Bohemond var tatt til fange. Han var rasende på Bohemond for at han hadde brutt sin hellige ed som han avla i Konstantinopel og beholdt Antiokia for seg selv. Alexios tilbød å løse ut den normanniske kommandanten for 260 000 [[dinar]]er dersom Ghazi Gumushtakin ville overlevere fangen til ham. Da [[Kilij Arslan I]], den [[seldsjukkene|seldsjukkiske]] overherren til emiren, hørte om den foreslåtte handelen, krevde han halvparten og truet med å angripe dersom dette ikke ble innfridd. Bohemond forslo i stedet en løsepenge på 130 000 dinarer betalt rett til emiren. Handelen ble inngått, og Ghazi og Bohemond utvekslet vennskapseder. Han returnerte i triumf til Antiokia i august 1103 etter at Baldwin av Edessa betalte løsepengene.

Hans nevø Tancred som i tre år hadde tatt sin onkels plass, hadde i løpet av denne tiden angrepet bysantinerne og lagt [[Tarsus]], [[Adana]] og Massissa i Kilikia til riket. Han ble nå fratatt sitt herredømme siden Bohemond kom tilbake. Støttet av Bohemonds ankomst, angrep de nordlige frankerne [[Ridwan av Aleppo]] sommeren 1103 for å skaffe seg forsyninger og tvinge ham til å betale skatt. Imens reetablerte Raimond seg i [[grevskapet Tripoli|Tripoli]] med hjelp fra Alexios, og han var nå i stand til å stagge Antiokias ekspansjon sørover. Så tidlig som i 1104 passerte Baldwin og Bohemond Aleppo for å bevege seg østover og angripe [[Harran (Mesopotamia)|Harran]].

Men ved å fremskynde et angrep på Harran, ble han kraftig beseiret ved Balak, nær Rakka ved [[Eufrat]] i [[slaget ved Harran]]. Nederlaget var avgjørende. Det umuliggjorde det store østlige fyrstedømmet som Bohemond hadde drømt om. Nederlaget ble fulgt av et gresk angrep på Kilikia. Bohemond dro tilbake til Europa sent i 1104 for å skaffe forsterkninger til å forsvare sin posisjon. Det har blitt diskutert hvordan hans «korstog» mot Østromerriket skulle skaffe støtte og innflytelse hos pave [[Paschalis II]]. Uansett forbløffet han sitt publikum rundt omkring i Frankrike med relikviegaver fra Det hellige land og fortellinger om heltedåder i kamper mot hedninger og samlet en stor hær i prosessen. [[Henrik I av England]] forhindret ham på berømt vis i å gå i land på den engelske kysten, så stor var hans tiltrekningskraft forventet å være på den engelske adelen. Hans nye status vant ham hånden til [[Konstanse av Frankrike|Konstanse]], datteren til den franske kongen, [[Filip I av Frankrike|Filip I]]. Om hans ekteskap skrev abbed [[Suger av Saint-Denis|Suger]]:

{{sitat|Bohemond kom til Frankrike for å skaffe seg ved alle midler hånden til herre Ludvigs søster Konstanse, en ung kvinne av utmerket bakgrunn, elegant fremtoning og nydelig ansikt. Så stort var ryktet om verdien til det franske kongedømmet og herre Ludvig at selv sarasenerne var skrekkslagne av muligheten for dette ekteskapet. Hun var ikke forlovet siden hun brøt sin avtale om å gifte seg med Hugh, greve av Troyes, og ønsket å unngå nok et upassende valg. Prinsen av Antiokia var erfaren og rik både i gaver og løfter. Han fortjente ekteskapet fullt ut og det ble feiret med stor pomp og prakt av erkebiskopen i Chartres i nærvær av kongen, herre Ludvig og mange erkebiskoper, biskoper og adelsmenn i riket.}}

Omtåket av sin suksess var Bohemond fast bestemt på å bruke sin hær på 34&nbsp;000 menn, ikke til å forsvare Antiokia mot grekerne, men å angripe Alexios.<ref name="Treadgold626">W. Treadgold, ''A History of the Byzantine State and Society'',  626</ref> Han angrep, men Alexios, hjulpet av [[republikken Venezia|venetianere]], viste seg å være for sterk, og Bohemond måtte inngå en ydmykende fredsavtale ([[Devolavtalen]] i 1108) hvor han ble Alexios' vasall. Han var begrenset til å motta betaling med tittelen ''sebastos''. Han lovet å avgi de omstridte territoriene og måtte motta en gresk patriark i Antiokia. Etter dette var Bohemond en nedbrutt mann. Han døde uten å dra tilbake til Antiokia og ble gravlagt ved [[Canosa]] i [[Puglia]] i 1111.