Redigerer Blaise Pascal (avsnitt)

===Pascals tro og tanker===
Etter en ulykke i [[1640]] gjennomgikk han en dyp religiøs omvendelse, som han videreførte til faren, og til søsteren, Jacqueline, som ble nonne i Port-Royal ved [[Versailles]]. Gjennom henne kom Blaise Pascal i kontakt med [[jansenismen|jansenitt]]ene og ble sterkt påvirket av deres strenge religiøsitet. Gjennom sine ''Lettres provinciales'' («Provinsiale brev») fra 1650-årene lagde Pascal et viktig bidrag til [[fransk litteratur]].<ref>[http://ebooks.adelaide.edu.au/p/pascal/blaise/ Provincial Letters on-line] {{Wayback|url=http://ebooks.adelaide.edu.au/p/pascal/blaise/ |date=20150905104257 }} (oversettelse til engelsk)</ref> Disse brevene er stilistisk imponerende, med bruk av kvikke replikker og [[satire]], og innholdsmessig viktige for [[katolikk]]er. 

I november 1654 hadde Pascal en religiøs opplevelse fra rundt halv elleve om kvelden til rundt en halv time over [[midnatt]]. Etter hans død fant man hans opptegnelse av [[åpenbaring]]en innsydd i vesten hans. Dette møtet med noe som ikke var filosofenes gud, men åpenbaringenes gud, førte Pascal til [[jansenisme]]n. På lappen hadde han skrevet:
:''Ild
:''[[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] Gud, Isaks Gud, [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] Gud.
:''Ikke filosofenes og de lærdes Gud.
:''Visshet! Visshet! Følelse. Glede. Fred.
:''Jesu-Kristi Gud.
:«''Deum meum et Deum vestrum.''»
:«''Din Gud skal være min Gud''» ([[Ruts bok|Rut 1,16]]).
:''Å glemme verden og alt foruten Gud.
:''Han kan bare finnes ad de veier som evangeliet lærer''.<ref>Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 358-59), Gyldendal, 1995, 82-05-22969-4</ref>   

'''''Pensées''''': Hans ''[[Tanker (Pascal)|Tanker]]'' (''Pensées'') fra 1669/70 er også en viktig og sentral bok.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/11511a.htm «Blaise Pascal»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> For en samlet fremstilling av sin egen livsanskuelse forberedte han et stort arbeid i den hensikt å overbevise [[ateisme|ateistene]] om kristendommens sannhet, ikke å fordømme dem. Dette verket rakk han aldri å fullføre, men etterlot seg 27 manuskriptbunker. I 1670 ble det utgitt et utvalg, omarbeidet for å risikere minst mulig kontrovers - det ble dermed en svært utilfredsstillende utgave. På 1700-tallet fikk en velmenende person for seg å «ordne» manuskriptene, men dermed ble det umulig å finne ut hvordan Pascal selv hadde tenkt seg det. Først etter et manuskriptfunn klarte moderne forskning å rekonstruere rekkefølgen av notatene, selv om det er usikkert om dette var slik Pascal ville utgitt det. Som religiøs tenker baserte han seg på feilaktige og foreldete forestillinger, som når han skrev om «de få generasjoner» mellom [[Adam]] og [[Moses]]. Han forestilte seg også at Moses var forfatter av [[Mosebøkene]], enda disse også beskriver forhold etter at Moses var død. Men Pascal festet ingen lit til den [[fornuft]]stroen som var på fremmarsj og resulterte i [[opplysningstiden]]. Storhet var for ham offer og lidelse.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 346), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref>

Som tenker tilhørte Pascal [[René Descartes|den kartesiske skole]]. Han delte [[René Descartes]]' [[dualisme|dualistiske]] oppfatning om forholdet mellom [[sjel]] og legeme og hans mekaniske forklaring av det kroppslige. I sine tidligere skrifter, som i ''Traité du vide'' (1647) og ''Entretien avec Saci sur Épictète et Montaigne'' (1654), stiller han seg også ved Descartes' side i kampen mot dogmatismen med den matematiske bevisføring som idealet for den vitenskapelige metode. 

Religiøse interesser drev ham inn i en [[mystikk|mystisisme]] som distanserte ham gradvis mer fra det kartesiske utgangspunktet. Han satte tenkning høyt over den fysiske virkeligheten; men det finnes en enda høyere virkelighet, like uendelig opphøyet over tenkningen, nemlig kjærligheten som en åpenbaring av Guds sjel. Den når vi ikke med vår tanke, men bare med vårt hjerte, vår kjensle. «Hjertet har sine beveggrunner som forstanden ikke griper.» Som dødelige kan vi ikke danne oss noe begrep om Guds uendelige vesen. Hans eksistens kan vi ikke bevise, men velge å tro på den. Om vi tenker oss at dette er som å inngå et [[veddemål]], for eller mot denne tro, vinner vi alt om vi velger troen på Gud og han virkelig eksisterer, mens vi ingenting taper om han ikke eksisterer. Vi er derfor angivelig ukloke hvis vi ikke tror på ham. 

'''Pascals veddemål''': Hvis vi har vanskelig for på alvor å bestemme oss for det, bør vi følge eksempelet fra de som er blitt troende før oss. Lat som du tror, ta [[vievann]]et,få lest messer og så videre. Helt av seg selv kommer angivelig dette til å gi deg troen og gjøre deg uintellektuell (''cela vous fera croire et vous abêtira''). Det som kalles «Pascals veddemål» (''Pari de Pascal'', ''Pascal's wager'') lar seg beskrive som en innsats i et spill der man kan vinne proporsjonelt med sin innsats, med en firefeltsoppstilling der «Gud eksisterer» og «Gud eksisterer ikke» står horisontalt, og «jeg tror» og «jeg tror ikke» står vertikalt.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/pascal-wager/ «Pascals veddemål», ''Stanford encyclopedia]</ref> Ifølge [[spillteori]]en gir feltet «jeg tror» flest poeng.