Redigerer Blått (avsnitt)

==Bruk og fargesymbolikk==

===Heraldikk===
Blått er en av [[heraldikk]]ens sterkt begrensede antall farger. De alminnelige fargene i heraldikken er [[rød]]t, blått, [[svart]] og [[grønt]], unntaksvis [[purpur]] og såkalt «naturfarge». Alle [[våpenskjold]] skal ha minst én av disse fargene.

Blå farge er derfor mye brukt som bakgrunnsfarge og på [[figur]]er i våpenskjold, både i Norge og i andre land, såvel i vår tid som i tidligere tider. Blant annet er det blått i [[Sveriges riksvåpen]], det tidligere [[fransk]]e [[fyrstehus]]et, [[Bourbon]]s [[slektsvåpen]], [[Rogaland]]s [[fylkesvåpen]], [[Færder]]s [[kommunevåpen]], [[Heyerdahl]]s slektsvåpen og mange flere. 

I fagmessige beskrivelser av våpenskjold (såkalte [[blasonering]]er), brukes bare den enkle fargebetegnelsen blå uten å angi [[nyanse]]r av blått. I avbildninger av blåfarge i våpenskjold skal fargen være så klar og tydelig som mulig, uten nyanser som mørke- eller lyseblått, [[fiolett]], svart eller annet.

Bruken av blått i våpenskjold og merker kan ha hatt praktiske og [[estetisk]]e grunner, men også en [[symbolsk]] begrunnelse. De tre fargene rødt, hvitt og blått kan for eksempel representere «[[frihet, likhet og brorskap]]», et slagord som oppstod under den [[franske revolusjon]]en fra 1789 og utover. Fargene er de samme som i det franske nasjonalflagget «[[trikoloren]]». Blått ble derfor beskrevet som «fransk frihetsfarge» da det kom med i det norske flagget.

====Flagg====
I [[Norges flagg]] er mørkeblått en av fargene sammen med høyrødt og [[hvit]]t. Blått ble lagt til i «[[Dannebrog]]», det danske flagget, i 1821 etter at Sverige overtok som [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionspartner]] i 1814. Det var dessuten en praktisk løsning å kunne klippe det røde og hvite flagget i fire deler og sy inn en blå remse som et [[korsflagg|kors]] i midten. 

Det er blått i et høyt antall flagg verden over og i Europa fra eldre og nyere tid, blant annet i [[nasjonalflagg]]ene til [[Estlands flagg|Estland]], [[Finlands flagg|Finland]], [[Sveriges flagg|Sverige]], [[Islands flagg|Island]], [[Nederlands flagg|Nederland]], [[Frankrikes flagg|Frankrike]], [[Storbritannias flagg|Storbritannia]] og [[USAs flagg|USA]].

===Politikk===

I [[Norsk politikk|norsk]] og europeisk politikk er blått tradisjonelt [[politiske farger|symbolfarge]] for [[konservativ]]e og høyreorienterte partier – i motsetning til [[venstresiden]] og sosialistiske partier som er representert med [[rødt]]. I [[amerikansk politikk]] står derimot blått for [[Det demokratiske partiet i USA|det venstreliberale, demokratiske partiet]], mens rødt symboliserer [[Det republikanske partiet i USA|det verdikonservative, republikanske partiet]].

===Religion===
[[Jomfru Maria]] blir ofte framstilt med blå kappe eller bakgrunn, en henvisning til «himmeldronningen» i [[Johannes' åpenbaring]] kapittel 12, vers 1 som forteller om «en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.»<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Åp+12%2c1&type=and&book2=-1&searchtrans= Johannes' åpenbaring 12,1]</ref> Tilknytningen til Maria skal ha oppstått omkring år 500 da blått også ble ansett som «keiserinnens farge» i [[Det bysantinske riket]].{{tr}} Det dypblå fargestoffet [[ultramarin]] ble framstilt fra [[lapis lazuli]] (lasurstein), en bergart som ble utvunnet i [[Afghanistan]] og fraktet derfra til Europa. Blåfarge var følgelig svært kostbar og bare forbeholdt de rikeste. Som tegn på at man tilba Maria, ble derfor også hun framstilt med blå keiserinnekappe. Forbindelsen til Jesu mor skal siden ha ført til at blåfargen generelt ble knyttet til kvinner og jenter.{{tr}} 

[[Jesidismen|Jesidiene]] knytter den eksklusive blåfargen til påfuglengelen [[Melek Tawus]] og det hellige, og det er derfor forbudt å bære blått for rettroende.{{tr}}

===Klær===
Grovt arbeidstøy har siden 1800-tallet ofte vært sydd av blå tekstiler, for eksempel [[dongeri]]. På engelsk kan en derfor snakke om kroppsarbeidere som ''blue collar workers '' («blåskjortearbeidere»)<ref name="NAOB blåskjorte">[https://www.naob.no/ordbok/blåskjorte Oppslagsordet «blåskjorte» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> i motsetning til ''white collar workers'' («hvitsnipparbeidere»), det vil si funksjonærer, kontorfolk og liknende. 

[[Uniform]]er til [[sjøfolk]] og [[marinesoldat]]er har lenge vært farget mørk blå («marineblå»). [[Infanterist]]er og andre har siden slutten av 1800-tallet isteden kledt seg i grønt og nøytrale jordfarger.

===«Guttefarge»===
Overgangen da blått ble definert som «guttefarge» og [[rosa]] som  «jentefarge» i vestlig kultur, skal ha skjedd gradvis fra slutten av 1800-tallet. Tradisjonelt ble imidlertid sterke farger som rødt og rosa ansett som potente og aktive. Inn på 1920-tallet var det derfor annonser som oppfordret mødre til å kle guttebarn i rosa for at de skulle bli maskuline.{{tr}}

====«Blåmandag»====
Betegnelsen «[[Blåmandag]]» kommer opprinnelig fra det tyske ''blauer Montag'', [[fastelavn]]smandagen som i det [[katolsk]]e [[kirkeåret]] blir markert med blå [[liturgisk farge]].<ref name="NAOB blåmandag">[https://www.naob.no/ordbok/blåmandag Oppslagsordet «blåmandag» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Fordi håndverkslærlinger tradisjonelt skulle ha fri hver mandag, «holde blåmandag", har ordet siden spøkefullt blitt brukt om «dagen derpå» og andre dager en har hatt vanskelig for å jobbe etter sjauing eller festing.<ref name="NAOB blåmandag"/>