Redigerer Biogeokjemisk kretsløp (avsnitt)

=== Raske og langsomme sykluser ===
[[Fil:Rock_cycle_nps.PNG|mini|Den langsomme syklusen er dem som innbefatter stoffer som går gjennom bergarter, via vulkansk og tektonisk aktivitet]]

Raske sykluser finnes i biosfæren og langsomme i litosfæren (bergarter). Raske biologiske sykluser kan ha en omløpshastighet på noen få år. I disse overføres stoffer fra atmosfæren til biosfæren og deretter tilbake til atmosfæren. Langsomme eller geologiske sykluser kan ta millioner av år, og overfører stoffer gjennom [[jordskorpen]] mellom berg, jord, hav og atmosfære.<ref name="Libes2015">Libes, Susan M. ''Blue planet: The role of the oceans in nutrient cycling, maintain the atmosphere system, and modulating climate change''. (2015) In: ''Routledge Handbook of Ocean Resources and Management'', Routledge, pages 89–107. {{ISBN|9781136294822}}.</ref>

Et eksempel er et rask kretsløp er det lille karbonkretsløpet. Denne syklusen består av relativt raske biogeokjemisk prosesser mellom [[Naturmiljø|miljøet]] og levende organismer i biosfæren. Den innbefatter strøm av karbon mellom atmosfæren og terrestriske og marine økosystemer, samt jord og havbunnsedimenter. Den raske syklusen består av årvisse sykluser som involverer fotosyntese og sykluser over noen tiår som har å gjøre med plantevekst og nedbrytning. Responsen fra det raske karbon kretsløpet på menneskelige aktiviteter vil avgjøre mange av de mer umiddelbare virkningene av klimaendringene.<ref name=Bush2020 /><ref>{{cite journal |doi = 10.1073/pnas.022055499|title = Atmospheric carbon dioxide levels for the last 500 million years|year = 2002|last1 = Rothman|first1 = D. H.|journal = Proceedings of the National Academy of Sciences|volume = 99|issue = 7|pages = 4167–4171|pmid = 11904360|pmc = 123620|bibcode = 2002PNAS...99.4167R|doi-access = free}}</ref><ref name=Carpinteri2019>{{cite journal |doi = 10.3390/sci1010017|title = Correlation between the Fluctuations in Worldwide Seismicity and Atmospheric Carbon Pollution|year = 2019|last1 = Carpinteri|first1 = Alberto|last2 = Niccolini|first2 = Gianni|journal = Sci|volume = 1|page = 17|doi-access = free}} [[File:CC-BY icon.svg|50px]] Material was copied from this source, which is available under a [https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ Creative Commons Attribution 4.0 International License]</ref><ref>{{Cite journal|last=Rothman|first=Daniel|date=januar 2015|title=Earth's carbon cycle: A mathematical perspective|url=https://www.ams.org/bull/2015-52-01/S0273-0979-2014-01471-5/|journal=Bulletin of the American Mathematical Society|language=en|volume=52|issue=1|pages=47–64|doi=10.1090/S0273-0979-2014-01471-5|issn=0273-0979|hdl=1721.1/97900|hdl-access=free|access-date=2021-09-27}}</ref>

Det langsomme karbonkretsløpet er illustrert i figuren. Skissen illuderer mellomlang til lang sikt med [[Geokjemi|geokjemiske]] prosesser som tilhører det geologiske kretsløpet. Utvekslingen mellom hav og atmosfære kan ta flere hundre år. [[Forvitring]] av bergarter kan ta millioner av år. Karbon i havet felles ut og havner på havbunnen der det kan dannes [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] og være med ned i en [[Subduksjonssone|subduksjon]] inn i [[Mantelen|jordens mantel]]. Fjellkjededannelse resulterer i retur av det geologiske karbonet tilbake til jordoverflaten. Der vil bergartene forvitret og karbon føres tilbake til atmosfæren ved avgassing og til havet via elver. Andre kilder til geologiske karbon er gjennom [[Hydrotermal sirkulasjon|hydrotermiske utslipp]] av kalsiumioner. I et gitt år beveger mellom 10 og 100 millioner tonn karbon seg rundt den langsomme syklusen. Et eksempel er vulkaner som returnerer geologisk karbon direkte til atmosfæren i form av karbondioksid.<ref name=Libes2015 /><ref name=Bush2020>{{cite book|doi = 10.1007/978-3-030-15424-0_3|title = Climate Change and Renewable Energy|year = 2020|last1 = Bush|first1 = Martin J.|pages = 109–141|isbn = 978-3-030-15423-3|s2cid = 210305910}}</ref>

På grunn av lang oppholdstid i noen reservoarene kan et omløp for noen av stoffene ta svært lang tid. En kan derfor si at de biogeokjemiske kretsløpene forbinder fortiden, nåtiden og fremtiden. Kretsløpene er en viktig del av jordens naturkapital.<ref name="Miller">{{Kilde bok | forfatter = Miller. G Tyler Jr. og Spoolman, Scott E. | tittel = Living in the Environment: Principles, Connections, and Solutions | utgivelsesår = 2009 | utgave = 16 | forlag = Brooks-Cole | isbn = 978-0-495-55671-8 | url = | side = 65 }}</ref>