Redigerer Bevissthet (avsnitt)

===Beskrivelsen og lokalisering av fenomenal bevissthet===
Selv om det er konvensjonell visdom at bevissthet ikke lar seg definere, har filosofer beskrevet fenomenal bevissthet i århundrer. [[Rene Descartes]] skrev ''Meditationes de prima philosophia'' i det syttende århundre, som inneholdt omfattende beskrivelser av hva det vil si å være bevisst. Descartes beskrev bevisst opplevelse som imaginasjoner og persepsjoner lagt ut i rommet og tiden og som blir betraktet fra et punkt. Hver ting framstår som et resultat av en egenskap (qualia) så som farge, lukt, etc. Andre filosofer, som Nicholas Malebranche, [[John Locke]], [[David Hume]] og [[Immanuel Kant]], var enige med mange av disse beskrivelsene, selv om noen unngår å nevne betraktningspunktet. Utvidelsen av ting i tid ble drøftet mer inngående av Kant og James. Kant skrev at «kun ut ifra forhåndsbetingelsen av tid kan vi skape oss et bilde av en rekke ting som eksisterende på en og samme tid (samtidig) eller til ulike tider (suksessivt).» [[William James]] vektla utvidelsen av erfaring i tid og sa at tid er «den korte varighet som vi umiddelbart og uopphørlig sanser.» Disse filosofene går også videre til å beskrive drømmer, tanker, følelser, etc.

Når vi ser oss omkring i et rom eller har en drøm, blir ting utlagt i rom og tid og betraktet som fra et punkt. Imidlertid er det voldsomme uenigheter når filosofer og naturvitenskapsfolk vurderer plasseringen av form og innhold for denne fenomenale bevissthet. Som et eksempel foreslo Descartes at innholdet er hjerneaktivitet sett fra et ikke-fysisk sted uten utstrekning (''Res Cogitans''), som han identifiserte som sjelen. Denne ideen er kjent som ''Cartesisk dualisme''. Et annet eksempel er en type direkte dualisme. Det nøyaktige fysiske utgangssjikt for bevisst erfaring i verden, slik som fotoner, kvantefelt, etc. er vanligvis ikke spesifisert.

Andre filosofer, slik som [[George Berkeley]], har foreslått at innholdet i bevisstheten er et aspekt av sinn og ikke involverer materie i det hele tatt. Dette er en slags [[idealisme]]. Andre igjen, slik som [[Leibniz]], har vurdert at hvert punkt i universet er behengt med bevisst innhold. Dette er en form for [[panpsykisme]]. Panpsykisme er troen på at all materie, inkludert for eksempel stein, er sansende eller bevisst. Konseptet om at tingene i bevisst erfaring er inntrykk i hjernen, er en slags representasjonalisme, og representasjonalisme er en form for indirekte realisme.

Noen filosofer, slik som David Armstrong og [[Daniel Dennett]], tror at qualia eksisterer i forhold til bedømmelser eller holdninger om ting i verden, og derfor er meningsløse når de skilles fra adferd, mens andre filosofer insisterer på at qualia ikke kan forstås i relasjon til tro. Dennet tror at «udefinerbare, iboende, private» qualia ikke eksisterer (Dennett 1988). Dennett tror imidlertid ikke at vi mangler bevisst, fenomenal opplevelse.

:«Dennett foreslår at mens noen episoder av mentalt liv er svært fattige på innhold, er andre veldig rike og er fulle av innhold og informasjon. Block ville karakterisere de rike episodene av mentalt liv som tilfeller av P-bevissthet og i tilfeller der Dennett ville foreslå at innhold er utarmet, ville Block hevde at P-bevissthet er helt fraværende.»<ref>Silby, Brent (1998): [http://www.def-logic.com/articles/silby011.html On A Distinction Between Access and Phenomenal Consciousness], University of Canterbury, New Zealand</ref>