Redigerer Berlin (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Berlins historie}}

Navnet Berlin er av [[sorbisk språk|vendisk]] opprinnelse og har en ukjent betydning. 

På 1100-tallet fantes et nettverk av landsbyer i området mellom elvene [[Elben]] og [[Oder]]. Omkring år 1200 fremsto to Cölln og Berlin som to sentrale og separate bosettinger i området.<ref name="cityprofile2014" /> Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og [[Cölln]]. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven [[Spree]] og Berlin lå på fastlandet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Vesilind, Priit J.|tittel=Two Berlins|publikasjon=National Geographic|url=|dato=januar 1982|nummer=vol 161, no 1|sider=2-51|sitat=}}</ref> Uoffisielt ble dobbeltbyen omtalt som Berlin. I 1307 fikk byene felles rådhus.<ref name="cityprofile2014" />

I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og [[Kurfyrste|kurfyrstene]] av [[Brandenburg]],<ref name=":0" /> og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten [[Hohenzollern]]. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.

[[Fil:Flink, Govaert - Friedrich Wilhelm I - Schloss Charlottenburg.jpeg|miniatyr|venstre|upright|[[Fredrik Vilhelm av Brandenburg|Fredrik Vilhelm, den store kurfyrsten]]. Maleri av G. Flinck, 1652.]]

Den [[den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] [[reformasjonen]] ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under [[tredveårskrigen]] mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg]] gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske [[hugenotter]]. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til {{formatnum:20000}}, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen,<ref name=":0" /> og det kom mange innvandrere fra [[Böhmen|Bøhmen]], [[Polen]] og [[Salzburg]]. I de følgende årene ble forstedene [[Friedrichswerder]], [[Dorotheenstadt]] og [[Friedrichstadt (Berlin)|Friedrichstadt]] grunnlagt.

[[Fil:Berlin Friedrich II Denkmal 09-2017 img1.jpg|miniatyr|upright|Kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]. {{Byline|Alexander Savin}}]]

<!-- [[Fil:Preussen 1701 Königsberg.jpg|miniatyr|venstre|Kroningen av [[Fredrik I av [[Medium:Preussen]]|Fredrik I]] markerte begynnelsen på Kongeriket Preussen og Berlins rolle som hovedstad i en stormakt.]] -->

I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og [[Fredrik I av Preussen|Fredrik I]] kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad,<ref name=":0" /> og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til ''Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin'' i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin. Sammenlignet med storslåtte hovedsteder som Paris og Wien var Berlin sent utviklet. Det var først i barokken under Fredrik Vilhelm av Brandenburg ("den store kurfyrsten") Berlin ble særlig utviklet arkitektonisk. Tidlig på 1700-tallet fikk byen et ustrakt rutenett av gater. Tre store porter ble satt opp: Hallesches Tor i sør, Potsdamer i vest (inngang fra [[Potsdam]]) og [[Brandenburger Tor]] i nord. Byplanen og bygninger var direkte inspirert av Louis XIVs utvikling av Paris sentrum. For kongen var Potsdamer Tor særlig viktig fordi var den kongelige inngangen fra landstedet [[Sanssouci|Sans Souci]].<ref name="cityprofile2014" /> I løpet av 1700-tallet ble Berlin en relativt stor by kjent for sin arkitektur og kultur.<ref name="cityprofile2014" />

Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]], som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. 

Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad. Tiden rundt 1871, den såkalte ''Gründerzeit,'' var særlig viktig i Berlins historie. Fra 1860 til 1890 fikk byen tre ganger så mange innbyggere. Flere forstader ble i 1861 innlemmet i Berlin for å håndtere folkeveksten. Forsøk på ytterligere utvidelse på 1890-tallet ble blokkert av velstående forsteder som forble selvstendige byer.<ref name="cityprofile2014" />

Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store skogsområder, jordbruksland og flere landsbyer rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om [[Stor-Berlin]]. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere og byen fikk store grøntområder og innsjøer innenfor sine grenser.<ref name="cityprofile2014" /><ref name=":0" /> Etter [[den russiske revolusjonen]] utvandret eller flyktet mange fra Russland og en god del av disse slo seg ned i Berlin. I 1922 var det omkring {{formatnum:100000}} russere i byene. Det kom også en del flyktninger fra Ungarn i forbindelse med forsøket på å skape en sovjetrepublikk der. I tillegg reiste mange via Berlin på vei vestover fra Sovjetunionen.<ref>Bowlt, J. E. (1981). [https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00043249.1981.10792477 Art in Exile: The Russian Avant-Garde and the Emigration]. ''Art Journal'', 41(3), 215–221.</ref>

Som tysk hovedstad under den såkalte [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris». I 1920 ble åtte byer, 59 landsbyer og 27 landbrukskommuner innlemmet Berlin som med det ble Europas største by med fire millioner innbygger på 900 km<sup>2</sup>. Byens administrative inndeling skriver seg til dels fra de opprinnelige mindre byene som ble innlemmet. Ingeniøren James Hobrecht laget på oppdrag av prøyssiske myndigheter en plan for Stor-Berlin; planen tok høyde for en befolkning på 4 millioner.<ref name="cityprofile2014" />

=== Nazismen og andre verdenskrig ===
[[Fil:Paul Hoeniger Spittelmarkt 1912.jpg|miniatyr|venstre|[[Spittelmarkt]] i Berlin i 1912. Maleri av Paul Hoeniger.]]

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1930-årene ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til ''[[Welthauptstadt Germania]]'', en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke [[Albert Speer]]. Hitlers plan var inspirert av Roma og omfattet blant annet enorme [[Triumfbue|triumfbuer]] og storslåtte i bulevarder og plasser. Mye av den eksisterende byen måtte ha blitt revet for å realisere planene. [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof]] lufthavn og [[Olympiastadion (Berlin)|olympiastadion]] står igjen etter Speer.<ref name="cityprofile2014" /> Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under [[andre verdenskrig]]. Enkelte kjente bygninger, som [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof lufthavn]] og [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], ble likevel ferdigstilt i 1930-årene. Berlin arrangerte [[Sommer-OL 1936|olympiske sommerleker i 1936]].

I årene før og under [[andre verdenskrig]] forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. {{formatnum:170000}} personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under [[slaget om Berlin]] i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av [[Den røde armé]], som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen.<ref>[[Antony Beevor]]: ''[http://www.age-of-the-sage.org/history/historian/Antony_Beevor.html Berlin – The Downfall 1945]'', 2002, norsk utgave ''Berlin – nederlaget 1945'' {{ISBN|82-04-09992-4}} 2003</ref> Etter krigen kom mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige. Krigshandlingen etterlot ruiner som utgjorde til sammen 75 millioner m<sup>3</sup> masse. Sentrumsområdet Mitte ble mest ødelagt der 54 % av boligene var rasert.<ref name="cityprofile2014" />
{{clear}}

=== Alliert okkupasjon ===
Umiddelbart etter seieren i [[slaget om Berlin]] 2. mai okkuperte sovjetiske styrker hele byen.<ref>Beevor, Antony (2002): ''Berlin: The Downfall 1945,'' Viking-Penguin Books, {{ISBN|978-0-670-03041-5}}</ref> Administrasjon av byen ble, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<ref>Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. ''Berlin: Divided City, 1945–1989'' (Berghahn Books; 2010)</ref> USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt [[Vest-Berlin]]. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt [[Øst-Berlin]] og senere utropt til hovedstad i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], noe som ikke var anerkjent i vest.<ref name="Simpson">Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. ''International & Comparative Law Quarterly'', 6(1), 83–102.</ref> Vest-Berlin ble liggende som øy omgitt av DDR på alle kanter.<ref name="cityprofile2014" />

[[Fil:Occupied Berlin.svg|miniatyr|Oversiktskart over Berlin delt inn i soner mellom de tre vestallierte og Sovjetunionen.]]

Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av [[Det allierte kontrollrådet]] og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen.<ref name="femdelt">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref> Et alliert organ (''kommandantura'') sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for Berlin<ref name="Vibe" />

Generalene [[Georgij Zjukov|Sjukov]], Weeks og [[Lucius D. Clay|Clay]] ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.<ref name="Vibe">{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref> Spenningen mellom de allierte tiltok frem til [[Berlinblokaden]] i 1948.<ref name="cityprofile2014" />

==== Deling av byen ====
{{utdypende|Berlinmuren|Øst-Berlin|Vest-Berlin}}
Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (''Land'') av Vest-Tyskland.<ref name="Simpson" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends : Europe: American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945–1994''. DIANE Publishing.</ref>

Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene,<ref name=":0" /> og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.<ref name="Vibe" />

Byens opprinnelige kulturelle senter var rundt paradegaten [[Unter den Linden]] som havnet i sovjetisk sektor (Øst-Berlin). Vesttyske myndigheter opprettet da til erstatning kulturinstitusjoner i Vest-Berlin blant annet [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] ([[Staatsoper Berlin]] lå i øst) og [[Neue Nationalgalerie]] slik at flere institusjoner ble duplisert i den delte byen.<ref name="cityprofile2014" />

Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble [[Østblokken]], og fikk derfor stor symbolbetydning under den [[den kalde krigen|kalde krigen]]. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den [[24. juni]] [[1948]] og gjennom den såkalte [[Berlinblokaden]] forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|miniatyr|[[Helmut Kohl]] og Berlins regjerende borgermester [[Walter Momper]] ved åpningen av [[Brandenburger Tor]] i 1989. {{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defense}}]]

Fra 1949 til 1961 mistet DDR 10 % av befolkningen, slik at folketallet falt fra 19 til 17 millioner. Fra januar til juni 1961 krysset til sammen 100.000 grensen og i juli-august forlot over 1000 personer DDR daglig. Den store utvandringen truet både DDRs økonomi og DDRs politiske stabilitet og legitimitet. Sovjetiske myndigheter så en fysisk barrikade rundt Vest-Berlin som eneste løsning for å stabilisere situasjonen.<ref name="cityprofile2014" /> For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43&nbsp;km lang mur, [[Berlinmuren]], som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere ''[[jernteppet]]'' og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president [[John F. Kennedy]] i 1963 sin berømte ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale foran Vest-Berlins rådhus, [[Rathaus Schöneberg]].

I løpet av 1950-tallet forlat mange bedrifter Berlin for å finne tryggere steder i andre byer. Både østsiden og vestsiden ble under den kalde krigen sterkt subsidiert slik at handel og kultur fikk stattstøtte for å drive i Berlin.<ref name="cityprofile2014" />

=== Gjenforening ===
Natten mellom [[9. november|9.]] og [[10. november]] [[1989]] falt muren, og året etter ble [[Tysklands gjenforening|Tyskland – og Berlin – gjenforent]]. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland den 20. juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i [[Bonn]]. 

Etter gjenforeningen var mange bedrifter i byen lite konkurransedyktige når markedene ble åpnet opp og det var en periode med økonomisk tilbakegang. Industriproduksjonen falt sterkt og arbeidsledigheten var i 1997 oppe i 17 % langt høyere enn landet ellers. Etter gjenforeningen begynte flere hundretusen å pendle over den gamle delelinjen til jobber i vest. Fra 1990 til 1999 hadde Tyskland en vekst i BNP på 11 % mens Berlin hadde 6 % økonomisk vekst. Fra 2005 til 2011 vokste Berlins økonomi 15 % mot 11 % for Tyskland som helhet med tilsvarende vekst i antall jobber. I årene etter 2000 hadde Berlin flere bedriftsetableringer enn andre deler av Tyskland.<ref name="cityprofile2014" /> 

=== Utvikling etter 1990 ===
Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet og andre endringer i byen. Perioden 1990-1995 var dominert av nye kontorbygninger særlig på ubenyttede arealer sentralt i byen. I årene 1995-1999 ble overproduksjonen av kontorbygninger tydelig. Etter 1999 var preget av en rolig eller stagnerende periode med mindre hektisk byutvikling. De masseproduserte boligblokkene i øst, såkalte ''Plattenbau'', fikk en ansiktsløftning. Av viktige offentlige bygninger i denne perioden var de føderale regjeringsbyggene og Riksdagsbygningen samt ambassadebyggene i ambassadedistriktet inkludert den nordiske fellesbygningen. Området nord for riksdagsbygningen ble planlagt som et føderalt bygningskompleks med lokaler for forbundskansleren og statsråder. Riksdagsbygningen med glasskuppel dominerer området arkitektonisk. En ny sentralstasjon, [[Berlin Hauptbahnhof]], ble anlagt nær det føderale bygningskomplekset.<ref name="cityprofile2014" />

Berlin har tiltrukket seg mange unge. Bydelene Mitte og [[Prenzlauer Berg]] ble sentrum for Berlins store kulturelle sektor med mange kunstnere blant annet på grunn av lave huspriser. Store musikk- og mediaselskaper som [[Universal Music Group|Universal]] etablerte seg i byen.<ref name="cityprofile2014" /><ref name=":1" />