Redigerer Berlevåg (avsnitt)

== Historie ==
Berlevåg ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fra [[Tana]].

Fra [[1913]] til [[1975]] ble det bygget hele fire [[molo]]er for å beskytte havna mot bølgene fra [[Nordishavet]]. Etter en storstorm i [[1959]] som raserte halvparten av ''Svartoksenmoloen'' ble det tatt i bruk [[Tetrapod (betongkonstruksjon)|tetrapoder]] som ytterdekke på de to ytterste lange moloene.

400 mennesker ble husløse da 50–60 hus brant ned 27. juni 1928.<ref>''Aftenposten'', 28. juni 1928, side 1.</ref><ref>''Aftenposten'', 29. juni 1928, side 1.</ref> 

Under [[andre verdenskrig]] ble det anlagt et tysk kystbatteri i Berlevåg. Batteriet, [[HKB 3./480 Berlevaag|Heeres Küsten Batterie Berlevaag 3/480]], ble oppsatt med fem 14,5 cm kanoner med skuddvidde 19 000 m, i mai 1942.<ref name="JEF">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023|tittel=Tyske kystfort i Norge|isbn=8299087813|utgivelsessted=Arendal|side=|forfatter=Fjørtoft, Jan Egil|utgivelsesår=1983|forlag=Agder presse}}</ref>

Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten av [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] (fra september 1944 til februar 1945) brukte de [[den brente jords taktikk]] og all bebyggelse i Berlevåg ble [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|brent ned]]. 

=== Den brente jords taktikk ===
{{Utdypende artikkel|Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0893-16A, Nordeuropa, Ansicht eines Hafenorts.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tyske soldater]] i Berlevåg [[1942]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0893-11A, Nordeuropa, Ansicht eines Hafenorts.jpg|thumb|Fra Berlevåg havn 1942.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Da det gikk opp for tyskerne at [[Den røde armé]] var på vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk.
Berlevåg var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget få bygninger som stod igjen. Så å si alt som fantes av hus, fjøs og låver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere på retrett. 

Tvangsevakueringen førte til at mange berlevåginger ble sendt bort i fra Berlevåg med båt, men det var mange som klarte å stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var å snu båter, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.
{|
|[[Fil:Berlevåg_panorama.png|thumb|left|500px|Berlevåg under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] før tyskernes [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenning]] av bebyggelsen.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Berlevåg panorama.JPG|thumb|left|500px|Panorama over Berlevåg 2007{{Byline|Jørgen Hans Maltesen}}]]
|}
=== Moloutbygging ===
* Varnesmoloen ble bygd mellom 1910 og 1926.
* Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920 og 1963.
* Revnesmoloen ble bygd mellom 1964 og 1974.
* Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
* Dampskipskaia stod også ferdig i 1974.

=== Berlevåg kirke ===
[[Fil:Berlevaag Wilse.jpeg|thumb|Berlevåg i [[1928]]. Gamlekirken ligger til høyre for midten av fotografiet. Som så mange andre bygg i Finnmark ble den [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|ødelagt]] under andre verdenskrig. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Det første forsamlingshus i Berlevåg var et [[bedehus]]. 12. september 1868 ble det på [[Stortingets budsjett]] for 1869 ført opp en bevilgning på 1200 [[spesidaler]] til bygging av bedehus i Berlevåg. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i [[Tana]] herredstyre om å søke om å få omdannet Berlevåg bedehus til [[Berlevåg kirke]]. Det første initiativet til å få kirke i Berlevåg var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevåg hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til [[Vardø kirke]].

Restaureringen av den andre kirken ble påbegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop [[Wollert Krohn Hansen]]. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevåg kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering på Granbakken, like ved kirkegården og på samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetårn for en midlertidig [[kirkeklokke]].

[[Sivilforsvaret]] ble pålagt å innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop [[Wiig]] 11. desember samme år. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tårnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tårnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.