Redigerer Bergmynte (avsnitt)

== Bruk ==
Planten er en velluktende krydderurt og kan brukes i matlaging. Den er velkjent i [[pasta]] og [[pizza]]. Det er ingen andre norske planter, unntatt [[karve]], som har vært brukt i så stor utstrekning som krydder.<ref name=Hoeg76/> Sammen med en del av dens underarter selges den tørket og knust under navnet «oregano». Også andre arter i bergmynteslekten går under det navnet, foruten en art fra Latin-Amerika (''Lippia origanoides''), som tilhører en annen slekt. Smaken på disse kan variere en del, ''O.&nbsp;v.'' subsp. ''virens'' har for eksempel en skarpere smak. [[Merian]] (''Origanum majorana'') tilhører samme slekt som bergmynte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1996 | tittel = Krydder | isbn = 8202153492 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031503017 | side = 70}}</ref>

Bruk av bergmynte i mat og medisin har svært lang tradisjon, og kan føres tilbake til klassisk tid. De mange dialektnavnene kan tyde på at den også i Norge har lange tradisjoner som nytteplante. I Norge har den tradisjonelt blitt brukt som krydder i [[pølse]]r, [[suppe]]r, kjøttretter, fiskeretter og som [[te]].<ref name=Hoeg76/><ref name=Slipher97/> Den har også erstattet humle som krydder i øl.<ref name=Holmboe41>{{ Kilde bok | forfatter = Holmboe, Jens | utgivelsesår = 1941 | tittel = Gratis mat av ville planter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 | side = 79}}</ref> Planten høstes inn og tørkes før blomstene har sprunget ut, slik at blad og blomsterknopper kan knuses til krydder.<ref name=Nyttevekstboka79/> Tørking gir en litt søtere smak. Blader og blomsterknopper kan også brukes friske, men de bør ikke fryses.<ref name=Blekastad79/>

I norsk folkemedisin har planten blitt brukt på flere måter. Lege og medisinalhistoriker [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]] skriver at «kokt i vin tas kong som motgift mot alle slags dvaledrikk, og den læger [[ødem|vattersott]]. Knust og blandet med honning er den god mot hoste og gulsott. Dens låg drikkes mot halsbyld og saften mot spolorm, den skjerper også synet. Kong tygges mot tannverk.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1930 | tittel = Den gamle urtegård : lægeurter fra middelalderen | utgivelsessted = Sarpsborg | forlag = Borgarsyssel museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908159 | side = 22-23}}</ref> Den har også vært brukt til fotbad for barselkvinner, og som vern mot «[[Det onde øye|det onde øie]]».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1922 | tittel = Bidrag til norsk folkemedisin. 3 : Våre folkemedisinske lægeurter | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060508015 | side = 80}} Tillegg til Tidsskrift for Den norske lægeforening 1922 </ref>

Brukt i [[plantefarger|farging]] av ull gir den en ganske mørk rødfarge, med et brunt skjær.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Liv | utgivelsesår = 2006 | tittel = Urtegleder | isbn = 8279700072 | forlag = Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548234 | side = 69-71}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Esther | utgivelsesår = 1976 | tittel = Farging med planter | isbn = 8209014382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070601055 | side = 49}}</ref> [[Droge]]n ''Herba origani'' ble fremstilt av urtens blader og blomst og var offisinell, altså et godkjent legemiddel, i Norge inntil 1963.<ref name=Medisinsk84/>