Redigerer Beitstad (avsnitt)

== Historie ==
Beitstad ble en egen kommune ved innføring av [[formannskapslovene]] i [[1837]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | forfatter = Olaf E. Elnan | artikkel = Beitstad | tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224039 | side = 371 ff}} </ref> [[Namdalseid]] ble slått sammen med Beitstad i 1846, og ble i [[1904]] skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.<ref>Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref> Beitstad hadde da 2&nbsp;946 innbyggere. Videre ble [[Malm kommune]] skilt ut fra Beitstad som egen kommune [[1. juli]] [[1913]]. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1&nbsp;934. Den 1. januar [[1964]] ble Beitstad, [[Egge]], [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]], [[Ogndal]], [[Sparbu]], Steinkjer og [[Stod]] slått sammen til nye [[Steinkjer]] kommune. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2&nbsp;563 innbyggere og et areal på 200&nbsp;[[kvadratkilometer]]<ref name="Steinkjerleksikonet">{{Kilde www|url=http://steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=48|tittel=Beitstad kommune|utgiver=Steinkjerleksikonet}}</ref>.

[[File:Bronze Age boats.png|thumb|[[Helleristning]]er som viser båter fra [[bronsealderen]], funnet på [[Bardalfeltet]]]]
[[File:Beitstad - no-nb digifoto 20141212 00011 NB MIT FNR 15287.jpg|thumb|Vellamelen tidlig på 1950-tallet{{byline| L.S Beitstad, Steinkjer / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

Det er mange [[fornminne]]r, flere [[helleristning]]er (bergkunst) fra [[bronsealderen]], blant annet på [[Bardalfeltet]], Hammer, Tessem og Benan. [[Gravhaug]]er finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. [[Varde]] har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.

I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved [[riksforsamlingen på Eidsvoll]]: sogneprest [[Hans Midelfart]], bonde og lærer [[Sivert Bratberg]] og sersjant og gårdbruker [[Daniel Larsen Schevig]] (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs]]. 

[[Beitstad og Malm sparebank|Beitstaden sparebank]] ble etablert i 1858<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2088 Beitstad og Malm sparebank]; steinkjerleksikonet.no</ref>. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i [[1895]], ble overtatt av staten i [[1943]].