Redigerer Batavere (avsnitt)

== Den bataviske myte ==
[[Fil:"Batavians defeating Romans on the Rhine" by Otto van Veen.jpg|thumb|300px|Gjennom hele den nederlandske historie, men særlig i løpet [[åttiårskrigen]], har bataverne blitt romantisk framstil som de historiske forfedrene til det nederlandske folk. «Bataverne beseirer romerne ved Rhinen», maleri av [[Otto van Veen]], ca. 1613.]]

Mange nederlandske forfattere på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] trodde på den «bataviske myte» som hevdet at det hadde eksistert en uavhengig og fri batavisk stat og samfunn i den romerske perioden som gjorde opprør mot sine undertrykkere, noe som ble speilbildet av nederlendernes opprør mot Spania. Bataverne ble den nederlandsk opphavsmyte som uttrykte deres selvidentifikasjon som adskilte dem fra naboene i den nasjonale kampen i [[åttiårskrigen]] mot [[Spania]] for nederlandsk uavhengighet og frihet.<ref>Schama, Simon (1987): ''The Embarrassment of Riches'', New York, kapittel II «Patriotic Scripture», særlig ss. 72ff.</ref> Blandingen av fakta og fiksjon i ''Cronyke van Hollandt, Zeelandt ende Vriesland'' (også kalt for ''Divisiekronike''), første gang utgitt i 1517, førte de sparsommelige bemerkninger i Tacitus' den gang nyoppdagede antikke tekst ''Germania'' ut til det gnerelle publikum. Den ble gjenopptrykt så sent som [[1802]].<ref>Schöffer, I. (1981): "The Batavian myth during the sixteenth and seventeenth centuries" i Geurts, P.A.M. & Janssen, A.E.M.: Geschiedschrijving in Nederland, 'Gravenhage, ss. 84-109, notert av Schama 1987.</ref> Samtidige nederlandske dyder som fremmet uavhengighet, mot og flid ble gjenfunnet blant bataverne i historieverk som blant annet Hugo Grotius' ''Liber de Antiquitate Republicae Batavicorum'' (1610). [[Myte]]n ble fortsatt i Romeyn de Hooghes ''Spiegel van Staat der Vereenigden Nederlanden'' («Speil av staten de fortente Nederlandene», 1706), som også kom i mange nye utgivelser, særlig i atmosfæren under den [[Romantikken|romantiske]] [[nasjonalisme]]n på slutten av [[1700-tallet]] under den kortvarige [[Den bataviske republikk|Bataviske republikk]] og i kolonien til [[Nederlandsk India]], hvor hovedstaden ble døpt for Batavia (i dag hetende [[Jakarta]]).<ref name="Marnix Beyen 1850">Beyen, Marnix (2000): «A Tribal Trinity: the Rise and Fall of the Franks, the Frisians and the Saxons in the Historical Consciousness of the Netherlands since 1850» i: ''European History Quarterly'' 2000 '''30'''(4): ss. 493–532. ISSN: 0265-6914 Full tekst: EBSCO</ref> 

Denne [[legende]]ns suksess hadde sin årsak delvis i [[antropologi]] som var basert på en [[paradigme|stammeparadigme]]. Forestillingen var populær og ble fremmet i undervisningen i skolen ettersom denne teorien tilsynelatende også forklarte hvorfor belgierne (frankerne) var [[Den katolske kirke|katolske]], og nederlendere (friserne og sakserne) var [[Protestantisme|protestantiske]]. Ved å være politisk og geografisk inklusiv, og samtidig etterlatt rom for mangfold, fylte denne historiske visjonen behovene for nederlandsk nasjonsbygging og integrering i årene 1890-1914. Imidlertid kom ulempene snart til syne ved denne historiske fortolkningen. Den antydet at det var ingen sterke ytre grenser samtidig som den tillot klare indre grenser i et samfunn som utgjorde en helhet av tre deler. [[Skapelsesmyte|Opphavsmyten]] viste seg, særlig under den andre verdenskrig, å tillate risikoen med regional separatisme og annektering av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Etter [[1945]] mistet stammeparadigmet mye av sitt grep på antropologien; «tre-stamme-temaet» ble også kritisert og ebbet gradvis hen i akademiske miljøer.<ref>Beyen, Marnix (2000 ): «A Tribal Trinity: the Rise and Fall of the Franks, the Frisians and the Saxons in the Historical Consciousness of the Netherlands since 1850» i: ''European History Quarterly'' 2000 '''30'''(4): ss. 493-532. ISSN: 0265-6914 Fulltekst: EBSCO</ref>

Moderne varianter av den bataviske opphavsmyte er gjort mer trolig ved å peke på at bataverne var kun en del av det nederlandske folkets opphav ved at de også nedstammer fra frisere, frankere og saksere, noe som vises i å spore [[DNA]]-mønstre. Ekko av den antatte kulturelle kontinuiteten kan fortsatt bli funnet i populariseringer av nederlandsk historie. Selv i dag er «batavisk» et begrep som tidvis benyttes for å henvise til det nederlandske folk, tilsvarende som «gallisk» benyttes for å henvise til franskmennene.<ref name="Lendering">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/ga-gh/germania/inferior.htm «Germania Inferior»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ga-gh/germania/inferior.htm |date=20200607071937 }}, Livius.org</ref>