Redigerer Ateisme (avsnitt)

== Ateismens historie ==
Historisk er det ofte vanskelig å skille klart mellom ateisme, [[agnostisisme]] og former for [[teisme]]. Ateismen og agnostisismen har ofte vært av religiøs karakter. Både innenfor gresk, kinesisk og indisk tradisjon oppstod tidlig tanken at den egentlige, dypeste virkelighet ikke er de mange guder, men en upersonlig, altgjennomstrømmende kosmisk kraft. Dette innebar ikke nødvendigvis at gudenes eksistens ble benektet, bare at deres innflytelse ble drastisk redusert.<ref name="Fagerhus">[http://home.powertech.no/haraldfa/ateisme.html Ateisme (Gud en narresmokk)] {{Wayback|url=http://home.powertech.no/haraldfa/ateisme.html |date=20060619090329 }}, 1998. Artikkel av Harald Fagerhus, tidligere leder av [[Hedningesamfunnet]].</ref>

=== India ===
Den indiske materialismen, var mer ateistisk enn den greske og kinesiske. De eldste skriftene antas å være fra ca. 600 f.Kr. Det hevdes at bare denne verden eksisterer og at det ikke finnes et hinsidig liv. Sjelen eksisterer ikke uavhengig av legemet. Det finnes ingen annen årsak enn naturen, som forøvrig er likegyldig overfor godt og ondt. Moderne indisk materialisme og ateisme skyldes mer innflytelse fra Vesten enn fra den gamle indiske materialismen. Jainismen, en ca. 2500 år gammel religion, er meget asketisk og etisk med tro på sjelevandring, sjelens frelse og en rettferdig, naturlig verdensordning. Den regner seg som strengt ateistisk, idet enhver forestilling om en gud forkastes; imidlertid anerkjenner den eksistensen av guddommer, men de er ikke allvitende og kan bare gi visse verdslige fordeler. Innen hinduismen er det plass til både teister og ateister, bare man aksepterer vedaskriftene. I [[Rigveda]], det eldste av vedaskriftene, og som er ca. 3000 år gammelt, finner agnostiske utsagn som: «Hvor universet kommer fra, om det ble skapt eller ikke, se det vet bare Han som bor i de øverste himlene. Eller kanskje Han ikke vet det, Han heller. (...) Pris Indra, dersom Han da finnes. Folk sier til hverandre: Indra finnes ikke, hvem har sett ham, hvem er det vi skal prise?» Den tidlige buddhismen hadde ingen tanke om en evig sjel, eller en høyeste guddom som årsak til og opprettholder av verden, men et stort antall guder, mektigere enn menneskene, var underlagt de samme vilkår som menneskene, nemlig fødsel, død og gjenfødelse.<ref name="Fagerhus"/>

=== Hellas ===
Flere av de greske filosofene opererte med gudsbegreper som vanskelig kan sies å representere teisme i vanlig forstand. Enkelte kan også karakteriseres som agnostikere. [[Xenophanes]]: (ca. 565-ca. 470 f.Kr.): «Etiopierne påstår at gudene er brednesete og sorte, trakerne forestiller seg dem med rødt hår og blå øyne. Hadde hester og kuer hatt guder, ville disse sett ut som hester og kuer.» [[Protagoras]] (ca. 490-420 f.Kr.) skal ha sagt: «Om gudene kan jeg ikke vite hvorvidt de eksisterer eller ikke, eller hvilken form de har, for det er meget som hindrer en slik viten: sakens dunkelhet og menneskelivets korthet», samt «Mennesket er målestokken for alle ting, for de ting som er: at de er, og for de ting som ikke er: at de ikke er». Materialisten [[Demokrit]] (ca. 460-370 f.Kr.) mente at «gudene» var sammensatt av særlige finkornete atomer, men som forøvrig var forgjengelige og ikke grep nevneverdig inn i verden og dens forløp. Materialisten [[Epikur]] (341-270 f.Kr.) mente at gudene levde «mellom verdenene». Disse lignet på menneskene, men blandet seg ikke opp i hva menneskene gjorde. Materialisten [[Lucrets]] (ca. 96-55 f.Kr.): «Ulykksalige menneskeslekt! Hvilke plager har du ikke av disse skumle gudene som du selv har skapt deg! Hvilke redsler selv for små barn! Ekte fromhet er jo ikke å varte opp med religiøse fakter og nesegrus tilbedelse, eller ofringer på altere, men å kunne møte det som livet byr deg med sindighet.»<ref name="Fagerhus"/>

=== Kina ===
Kineserne skal ha hatt en gjennomgående agnostisk holdning. [[Xun Zi]] (ca. 298-238 f.Kr.) oppfattet Himmelen som identisk med naturen, og den grep ikke inn i sine egne lover for å utføre mirakler. Xun Zi mente at ånder bare var noe forrvirrede mennesker forestilte seg. [[Wang Ch'ung]] (ca. 27-97 e.Kr.) prøvde å gi naturalistiske forklaringer. Han kritiserte mange av samtidens fordommer og overtro. Den kinesiske taoismen opererte også med religiøse tenkemåter som vanskelig lar seg innordne i Vestens teismebegrep.<ref name="Fagerhus"/>

=== Vesten ===
[[Fil:Karl Marx.jpg|thumb|right|[[Karl Marx]]]]
[[Fil:Paul Heinrich Dietrich Baron d'Holbach.jpg|thumb|[[Paul Henri Thiry d'Holbach|Baron d'Holbach]]]]
{|
|[[File:Bezbozhnik u stanka 15-1929.jpg|thumb|left|«[[Jesus]] dumpes av [[revolusjonær]]e industriarbeidere». Forsidemotiv på «Den gudløse»(Безбожник, ''Bezbozjnik''), antireligiøst månedsblad utgitt av «[[De kjempende gudløses forbund]]» i [[Sovjetunionen]] 1929-1941. Aggressiv kommunistisk [[statsateisme]] og [[marxisme]]ns nådeløse kritikk av religion har av mange [[troende]] blitt opplevd som både [[blasfemi]]sk og personlig sårende.]]
I den vestlige verden er det vanskelig å identifisere egentlige ateister før på 1600- eller 1700-tallet. Den åpne og konsekvente ateismen i Europa oppstod med opplysningstiden, etter at kirkens totale kulturherredømme hadde begynt å slå sprekker enkelte steder. Dette har ført til at vestlig ateisme har hatt en brodd mot [[kristendom]]men og ateisme er en av drivkreftene bak [[sekularisering]].{{Trenger referanse}} Vi kan nevne den franske naturvitenskapsmannen [[Paul Henri Thiry d'Holbach|baron d'Holbach]] (1723-89), som betraktet hele verden som en komplisert maskin som gikk etter mekaniske lover, og encyclopedistene [[Denis Diderot]] (1713-84) og [[Helvetius]] (1715-71). I 1811 ga den britiske dikteren [[Percy Bysshe Shelley]] (1792-1822) ut «Necessity of Atheism».<ref name="Shelley">{{Kilde www|url=http://www.infidels.org/library/historical/percy_shelley/necessity_of_atheism.html |tittel=The Necessity of Atheism |forfatter=Percy Bysshe Shelley |utgiver=Watts & Co (Infidels.org) |besøksdato=2011-05-05 |språk=Engelsk |dato=1913 }}</ref> Shelley ble umiddelbart utvist fra University College i Oxford.

[[Richard Carlile]] (1790-1843) var på 1820-tallet den første offentlige forkjemper for ateismen i Storbritannia. Tyskeren [[Ludwig Feuerbach]] (1804-1872) ga i [[1841]] ut boken «Kristendommens vesen».<ref name="Feuerbach">{{Kilde www|url=http://www.lsr-projekt.de/poly/enfeuerbach.html |tittel="The Essence Of Christianity" in Relation to "The Ego And Its Own" |forfatter=Ludwig Feuerbach (anonymous) |utgiver=Lsr-projekt.de |besøksdato=2011-05-05 |språk=Engelsk |dato=1845}}</ref> Han mente at menneskene i religionene projiserte et forstørret bilde av seg selv på universet. Mennesket var et barn i religionen. Feuerbach påvirket [[Karl Marx]] (1818-83) som mente at ''«den religiøse elendighet er et uttrykk for den virkelige elendighet og samtidig protestholdningen mot den virkelige elendighet. Religionen er det betrengte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn og en åndløs tilstands ånd. Den er folkets opium. Det å oppheve religionen som folkets illusoriske lykke betyr å stille kravet om dets virkelige lykke.»''<ref name="Marx_Hegel">{{Kilde www|url=http://www.marxists.org/archive/marx/works/1843/critique-hpr/intro.htm |tittel="A Contribution to the Critique of Hegel’s Philosophy of Right. Introduction |forfatter=Karl Marx |utgiver=Deutsch-Französische Jahrbücher (Marxists.org) |besøksdato=2011-05-05 |språk=Engelsk |dato=1843}}</ref>

Den russiske anarkisten [[Michail Bakunin]] (1814-76) skrev i [[1871]] «Gud og staten»<ref name="Bakunin">{{Kilde www|url=http://www.gutenberg.org/ebooks/20677 |tittel="God and the State |forfatter=Mikhail Bakunin |utgiver=Gutenberg.org (Lydbok) |besøksdato=2011-05-05 |språk=Engelsk |dato=1871 }}</ref>, hvor han blant annet sa at «hvis Gud virkelig eksisterte skulle det være nødvendig å avskaffe ham». [[Friedrich Nietzsche]] (1844-1900) mente at «[[gud er død]]»<ref>[http://www.vision.org/visionmedia/article.aspx?id=554 Biography of Friedrich Nietzsche: God Is Dead] {{Wayback|url=http://www.vision.org/visionmedia/article.aspx?id=554 |date=20110815174429 }}. Sommer 2002</ref>, og at det ikke fantes noen idealer, verdier eller normer som hadde objektiv gyldighet. Mennesket var tvunget til å være gud, og selv frembringe de idealer, verdier og normer som gjør det mulig for mennesket å orientere seg i verden. Han fremholder den sterke, sunne dennesidighet, den leende lykke, den begeistrede - og trassige - godtagelse av det meningsløse liv i dets skjønnhet, gru og fylde. [[Sigmund Freud]] (1856-1939) mente at gudsforholdet ligner det forholdet et barn har til sine foreldre, spesielt til faren sin.<ref name="Fagerhus"/>
|}

=== Norge ===
[[Arnulf Øverland]] (1889-1968) ble i 1933 tiltalt for [[blasfemi]] etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage»<ref name="Landeplage">{{Kilde www |url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=387 |tittel="Kristendommen - den tiende landeplage. Tale Studentersamfundet, Oslo, 21. januar 1933 |forfatter=Arnulf Øverland |utgiver=Virksomme Ord |besøksdato=2011-05-05 |språk=Norsk |dato=1933-01-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080129023905/http://virksommeord.uib.no/taler?id=387 |arkivdato=2008-01-29 |url-status=død }}</ref> i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av [[Menighetsfakultetet]]s professor [[Ole Hallesby|Hallesby]]. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for [[blasfemi]] i [[Norge]].<ref>Ronnie Johanson: Blasfemi - en antologi, side 11 (Lanser Forlag 1989)</ref>

Av norske ateister må ellers nevnes [[Marcus Thrane]] (1817-90), som i sitt testament nektet kristne å være til stede i begravelsen sin<ref>Storm 1/1909:6, Organ for Norges Ungsocialistiske Forbund. Finnes på mikrofilm i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.</ref>, samt bohemene [[Hans Jæger]] (1854-1910)<ref>Ronnie Johanson: Blasfemi - en antologi, side 152-159 (Lanser Forlag 1989)</ref> og [[Helge Krog]] (1889-1962).<ref>Pax Leksikons artikkel om ateisme</ref> [[Fridtjof Nansen]] (1861-1930) ble først kjent som vitenskapmann, oppdager og polfarer, men seinere for sin engasjement i humanitært arbeid.<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7507] Fridtjof Nansen avviste religion. Fri tanke 2007.</ref>

I Norge er [[Human-Etisk Forbund]] den største organisasjonen og [[livssynssamfunn]]et for ateister og [[agnostiker]]e med et humanistisk livssyn.<ref>Statistisk årbok 2007</ref> En annen, men mye mindre, organisasjon er det humanistiske og antireligiøse [[Hedningsamfunnet]] som i august 2024 ble anerkjent av Høyesterett som livssynssamfunn etter Trossamfunnsloven.<ref>[https://ateistene.no/wp-content/uploads/Ateistene_pressemelding_HR_avviser_anke_2024_august.pdf "Ateistene godkjent som livssynssamfunn etter 40 års kamp"], pressemelding fra Ateistene (12. august 2024)</ref>

I en undersøkelse i 2023 der 1009 nordmenn ble stilt spørsmålet "Tror du Jesus stod opp fra de døde", valgte bare 12 % av de spurte svaralternativet "Ja, slik det står skrevet i bibelen".<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/1-av-10-nordmenn-trur-jesus-fysisk-sto-opp-fra-de-dode-1.16356587 "1 av 10 nordmenn trur Jesus fysisk sto opp fra de døde"], ''NRK'' (5. april 2023)</ref>  De fleste ateister i Norge er medlemmer i Den norske kirke,<ref>[https://www.forskning.no/religion-universitetet-i-agder-partner/de-fleste-ikke-religiose-er-medlemmer-av-kirken "De fleste ikke-religiøse er medlemmer av kirken"]{{Død lenke}}, ''Forskning.no'' (28. august 2018)</ref> etter at de fleste nordmenn ble automatisk innmeldt i Den norske kirke uten å bli spurt da statskirkeordningen ble avskaffet i 2012.  En undersøkelse<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fa-tror-pa-skapelsesberetningen-1.6533845 | tittel=Få konfirmanter tror Gud skapte verden | utgiver=NRK | dato= 20. mars 2009 | besøksdato= 28. oktober 2020}}</ref> blant konfirmanter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits, Tyskland og Østerrike i 2009 viste at godt under halvparten av de spurte konfirmantene trodde på at Gud skapte verden eller at Jesus stod opp fra de døde.  Disse grunnene ble hyppigst oppgitt som motivasjon for konfirmasjon:
* «Fin markering med familie og venner»
* «Fellesskap med andre konfirmanter»
* «Penger og gaver»