Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== I middelalderen ===
Under [[middelalderen]] skjedde det lite innen astronomien i [[Europa]], i hvert fall fram til 1200-tallet da «[[Alfonsinske tabeller|de alfonsinske tabellene]]» ble tatt frem. Den greske astronomien blomstret imidlertid videre i [[islamsk astronomi]] og andre deler av verden. Noen av de fremstående muslimske astronomene som sto bak viktige bidrag til astronomien var perserne [[Abu Rayhan Biruni]], [[Al-Battani]] og [[Thābit ibn Qurra|Thābit]]. Astronomer på den tiden innførte arabiske navn på mange av stjernene, hvorav de fleste av disse fortsatt er i bruk. Eksempler på slike er [[Altair]] og [[Aldebaran]], hvis navn kan henledes til de arabiske ordene for henholdsvis ''Den flyvende ørnen'' og ''(for)følgeren''.<ref name="short history" group="b" /><ref name="Cambridge history" group="b" />

I løpet av siste halvdel av 900-tallet ble det bygd et større [[observatorium]] i nærheten av [[Teheran]] av astronomen [[Abu-Mahmud Khojandi|al-Khujandi]], som også beregnet [[aksehelning|jordaksens helning]] i forhold til solen.<ref name="Al-Khujandi" /> I [[Persia]] satte [[Omar Khayyám]] sammen en rekke tabeller og [[Kalenderreform|reformerte kalenderen]], noe som gjorde den mere nøyaktig enn den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]], og snarlik den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]]. Hans beregning av årets lengde til 365,24219858156 dager var bemerkelsesverdig korrekt, og det store antall desimaler tyder på stor selvsikkerhet i beregningene.<ref name="Islamonline" /> I dag vet man at verdien endres på sjette desimalen i løpet av under et menneskes livslengde; på slutten av 1800-tallet var året beregnet til 365,242196 dager, mens tallet nå beregnes til 365,242190 dager på ett år.<ref name="Islamonline" />

Også i Det bysantinske rike blomstret den antikke greske astronomien. På 1300-tallet forbedret Gregorius Chioniades den ptolemeiske modell, han forbedret også beskrivelsene av månens og Merkurs bane.<ref name="Paschos" />