Redigerer Ask (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 33 år, dvs. en vurderingsperiode på 100 år. Ask er et viktig innslag i skog nord til [[Møre]], med spredte forekomster videre til [[Nærøy]]. Lenger nord er den forvillet fra dyrking nord til [[Troms]]. 
[[Fil:Blomst av ask - Fraxinus excelsior.jpg|miniatyr|Blomst av ask. Fraxinus excelsior.]]
Ask er et av de dominerende treslagene i flere typer edellauvskog og sumpskog og er fortsatt i ekspansjon nordover, spesielt i [[Trøndelag]] og som forvillet i [[Nordland]]. Utbredelsesområdet er stort, ca. 240 000 km2 som hjemlig, og forekomstarealet på minst 20 000 km2. Utbredelsen er i hovedsak europeisk, men strekker seg sammenhengende fra Middelhavsområdet til Midt-Norge. Arten er rammet av en soppsykdom, [[Askeskuddbeger|askeskuddsyke]], som først ble påvist i Norge i 2008. Sykdommen er forårsaket av en introdusert asiatisk sopp, [[askeskuddbeger]] ''Hymenoscyphus fraxineus'' og fører til nekroser i veden og til at skudd visner. Det er sporet en bestandsreduksjon som gjelder betydelige deler av artens norske populasjon (på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet).  

Sykdommen har spredt seg raskt og ble påvist på store deler av Østlandet og Sørlandet i 2008, den ble påvist på Vestlandet i 2009, og spredte seg raskt fra sør i Rogaland til nord for [[Sognefjorden]] i 2012 og til [[Stryn]] kommune i 2012. Det har muligens vært flere introduksjoner med hageplanter som vektor på Vestlandet. I 2018 ble askeskuddsyke funnet i det som ofte omtales som verdens nordligste askeskog i [[Hindrum]] naturreservat i [[Indre Fosen]] kommune i 2018. Denne sykdommen er svært alvorlig i Norge, og trær i alle aldersklasser er utsatte og dødeligheten er høy. En tilbakegang (dødelighet) på 100% kan ikke utelukkes innen 30 år, men en tilbakegang mellom 50-70% innen 30 år er mer sannsynlig basert på tilgjengelige data. 

På lengre sikt kan resistente trær spre seg, slik at man i fremtiden kan få friske bestander med ask, men det er ikke mulig å vurdere omfanget av dette. Díaz-Yáñez et al. (2020) har brukt data fra Landsskogtakseringen, og estimerer 74% større dødelighet enn forventet hos ask. I og med at vurderingsperioden for treslag er lang, for ask 100 år, er det rimelig å anta at bestanden vil kunne gå svært dramatisk tilbake innen denne perioden. Tollefsrud mener det i noen områder vil være 100% dødelighet (særlig i fuktige områder med mye honningsopp), men at situasjonen vil være bedre i tørr og lysåpen skog. 

To andre, mer lokale trusler er nedbeiting av [[hjortedyr]] og konkurranse med [[platanlønn]], spesielt på Vestlandet. [[Artsdatabanken]] estimerer derfor en samlet tilbakegang av ask de neste 100 år til å ligge et sted mellom 65 og 85%, noe som gir en beregnet tilbakegang på 79%. 

Ask vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av en kraftig forventet fremtidig populasjonsnedgang på oppunder 80% i kommende vurderingsperiode, på grunn av soppen askeskuddbeger. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige rødlistevurdering fordi akseskuddsyken har ført til mye høgere dødelighet enn tidligere forventet. Bortfall av ask vil kunne ha store negative konsekvenser for det norske skogbildet også når det gjelder naturmangfold.<ref name="adb rano" />