Redigerer Asiatisk villhund (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Indian wild dog by N. A. Naseer.jpg|miniatyr|right|Ikke alle underartene har hvite markeringer i pelsen.]]
=== Flokkatferd ===
Den asiatiske villhunden er et utpreget sosialt dyr, som primært jakter i [[flokk]]. Flokktilhørigheten regnes som sterkere enn hos [[ulv]]en, men dholehunden er typisk mindre territorial. Flokken ledes av et [[dominans|dominant]] [[alfapar]], som er [[monogam]]e. Hannene har et hierarkisk system, men man vet ikke om også tispene har det. Vanligvis består flokkene av 5-12 individer (i snitt 8-10), men flokker på opp mot 40 dyr har blitt registrert. Større flokker dannes helst i paringstiden og er midlertidige. Den typiske flokken består av alfaparet og deres ikke-reproduserende avkom over en periode på noen (2–3) år.

Det har blitt spekulert i om dholeflokken er et resultat av at dette hundedyret gjerne lever i nær tilknytning til flere store kattedyr, som tiger, leopard og snøleopard.<ref name="Venkataraman"/> Det finnes en rekke eksempler på konfrontasjoner mellom dhole og store kattedyr. Som oftest ser det ut til at dholeflokken går seirende ut, selv om det bare sjelden blir skader. Det finnes imidlertid bevis for at dholeflokker har jaget og drept både tigre og leoparder, enten for å forsvare et nedlagt bytte, eller for å stjele et som har blitt nedlagt av kattene.<ref name="Venkataraman" /> I møte med leopard virker dessuten dholene å være mer aggressive enn ellers. Leoparden kan jages uten god grunn kan det se ut som. Det kan ha sammenheng med at de konkurrerer om det samme byttet.<ref name="Venkataraman" />

=== Kommunikasjon ===
Dholen skiller seg fra andre hunder gjennom sin måte å kommunisere på. Den kan ikke bjeffe, men den kommuniserer med et bredt spekter av lyder, som kan minne om alt fra fuglekvitter og skrik til kattemjauing og klukking som en [[hønsefugler|hønsefugl]]. Den plystrelignende måten å kommunisere på har også gitt den tilnavnet «''plystrende jeger''» og «''plystrehund''». Spektografiske analyser viser stor variasjon i plystrelydene hundene bruker. Et spesielt to-tonet plystrelignende kall samler for eksempel flokken effektivt.

I tillegg til utvalget av lyder bruker villhunden [[kroppsspråk]] og duftmarkeringer for å kommunisere med sine artsfrender, blant annet for å markere reviret. Ded smidige dholen kan [[urin]]markere mens den står på to ben – frambena.

=== Jaktatferd ===
Dholehunden [[jakt]]er først og fremst på små og middels store [[hjortedyr]], men tar også større bytte. Dyrene jakter helst i grålysningen og skumringen. Før jakten tar til stimuleres dyra i flokken gjennom aggressiv lek og lekejakt på hverandre. Byttet søkes opp ved hjelp av luktesansen og hørselen, mens øyne og hørsel brukes mest aktivt når byttet først angripes. Større byttedyr angripes bakfra og selve jakten varer sjelden særlig lenge. Jaktmønsteret minner mye om den afrikanske villhundens måte å jakte på, men denne villhunden knytter ofte jakten opp mot en avslutning i [[vann]].

Dholen er en svært dyktig svømmer som ofte vil forsøke å presse større byttedyr ut på dypt vann, der den tretter det ut til dyret drukner eller kan avlives. Ofte skjer også det avsluttende angrepet i vannkanten, når byttet er utslitt og forsøker å nå fast grunn. Et særtrekk hos dholehunder er at hundene angriper øyene på store byttedyr som er jaget ut på dypt vann, slik at det ikke kan orientere seg.<ref>Grassman, L. I., Jr., M. E. Tewes, N. J. Silvy, and K. Kreetiyutanont. 2005. Spatial ecology and diet of the dhole Cuon alpinus (Canidae, Carnivora) in north central Thailand. Mammalia. 69: 11-20.</ref>

Ulikt afrikansk villhund vil dholen forsøke å forsvare byttet mot andre rovpattedyr. Det er kjent at den kan ta opp kampen om et bytte med en [[tiger]].<ref>[http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ Khajuria, H. (1963). The Wild Dog (''Cuon alpinus'' (Pallas)) and the Tiger (''Panthera tigris'' (Linn.)). Central Regional Station. Zoological survey of India. Jabalpur, 1963-05-04.] {{Wayback|url=http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ |date=20130803113836 }} Besøkt 2013-09-04</ref> Tilsvarende konfrontasjoner mellom dholehunder og andre [[store kattedyr]], som [[leopard]] (''Panthera pardus'') og [[snøleopard]] (''Panthera uncia''), er også både kjent og dokumentert.<ref>[http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ Carnivora. ''Interactions between Dhole (Asiatic Wild Dog) and sympatric felines.'' Online.] {{Wayback|url=http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ |date=20130803113836 }} Besøkt 2013-09-04</ref> Når dholehunder jakter alene eller parvis, jakter de helst på [[småvilt]], eksempelvis [[hare]] o.l.

Dholehunden er ofte menneskesky, spesielt når den jakter. Forskerne tror at dette kan ha sammenheng med at mennesker gjennom alle tider har fulgt etter flokkene på jakt og ofte stjålet byttet fra de. Dette er fortsatt vanlig blant [[kurumba]]stammene i [[Niligiris]] (Sør-India) og noen [[mon khmer]] stammefolk i [[Laos]]. Når dholehunden oppdager at det er mennesker i nærheten vil den, klok av skade, alltid avbryte jakten. Forskere har observert at selv flokker som alt har nedlagt et bytte umiddelbart forlater det om de oppdager mennesker i nærheten.

Dholens territorium varierer fra 23 til 83 km². Det er kjent at flere mindre flokker kan slå seg sammen og danne en stor flokk (på opp mot 40 dyr) i paringstiden. Det er også kjent at denne villhunden kan hoppe over et 230 cm høyt hinder uten større problem. Den er således svært spenstig.

=== Ernæring ===
[[Fil:2012-bandipur-dhole-chital.jpg|miniatyr|høyre|En flokk med dholehunder som spiser på et bytte ([[aksishjort]])]]
Dholehunden jakter helst [[virveldyr]], med preferanse for middels store og store [[hovdyr]]. En indisk studie viser at primærbyttet er hovdyr som veier 31-175 kg.<ref name="Acharya" /> I perioder med svært dårlig mattilgang har det blitt registrert at dholehunder spiser [[kadaver]], men bare i ytterste fall. Den spiser også i noen grad [[virvelløse dyr]] og [[planter|plantemateriale]], på linje med andre [[hundefamilien|canider]]. Man er imidlertid usikker på om [[gress]] og lignende, som er funnet i avføringen, har noen annen verdi enn å være regulerende for fordøyelsen.

Fra India er det kjent at dholen helst tar [[sambarhjort]], [[aksishjort]] og [[sumphjort]], men den nedlegger også [[nilgaiantilope]], [[sikahjort]], [[svartbukk]], [[muntjak]], [[Gaur (kveg)|gaurkveg]] og [[villsvin]].<ref name="Acharya" />  Primærbyttet varierer imidlertid fra område til område. I en studie gjort i India utgjorde sambarhjort og aksishjort mer enn 87 prosent av dietten.<ref name="Acharya"/> Det er også rapportert at den tar [[fugler]], [[gnagere]] og [[biller]]. Fra Sibir er det dessuten kjent at den tar [[rein]] og fra [[Tibet]] at den tar [[sau]]. Det er dessuten kjent at dholen kan nedlegge tradisjonelt [[bufe]] når tilgangen på [[vilt]] er dårlig.

=== Reproduksjon ===
Paringstiden varierer med lokasjonen ([[september]]-[[april]]). Normalt er det bare alfaparet formerer seg, men tispa tillater ofte at andre hanner bestiger henne. Alfaen vil imidlertid ikke tillate dem å penetrere henne. Forskerne tror derfor at dette litt særegne ritualet kan ha utviklet seg for å styrke den sosiale strukturen innad i flokken.

[[Tispe|Tispa]] går drektig i ca. 60-63 dager og valpene fødes i et hi, vanligvis plassert i nærheten av vann (elv) eller i bergsprekker o.l. Vanligvis fødes 1-12 valper (6-9 regnes som normalt), som tispa ammer i ca. 6-9 uker. Ved fødselen veier de omkring 200-350 gram. Vekten dobles i løpet av 10 dager. De starter med fast føde fra de er ca. 3 uker gamle.

Andre tisper i flokken tar aktiv del i hvalpestellet. Det er også observert at hanner som står lavere på rangstigen kan fungere som barnevakt for avkommet mens resten av flokker er ute på jakt. Dholehunden har evnen til å spise mye mat på en gang (opp mot ca. 3 kg kjøtt), i likhet med [[afrikansk villhund]]. Den kan også gulpe opp mat når det trengs, eksempelvis til valper som er for små til å være med under jakten. Når valpene blir litt større (ca. 3 måneder gamle) vil de være med flokken når den jakter, men ikke delta i selve jakten. Når byttet er nedlagt, blir valpene hentet, og de får alltid spise før de voksne. Fra de er ca. 8 måneder gamle regnes flokken som fullt mobil igjen. Avkommet regnes som voksne i 12-15 måneders alderen. 

Fra fangenskap er det kjent at dholetisper kan reprodusere fra de er ca. to år gamle, men i vill tilstand starter slik reproduksjon først i treårsalderen. Levetiden er ca. ti år i vill tilstand og opp mot seksten år i fangenskap.