Redigerer Arnulf av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Innblanding i Vestfrankerriket ===
[[Fil:Arnulph, Holy Roman Emperor.jpg|thumb|Arnulf av Kärnten (1387).]]
Etter at Karl den tykke var død dro Arnulf fordel av problemene i Vestfrankerriket ved å sikre seg området [[Lotharingia]]. Han gjorde det i 895 til et kongerike for sin utenomekteskapelige sønn [[Zwentibold]]<ref>Comyn (1851), s. 82</ref> og som sønnen styrte fram til sin død i 900.<ref>Collins, Roger (1999): ''Early Medieval Europe 300–1000'', 2. utg., Palgrave Macmillan, s. 360</ref> I 889 støttet Arnulf kravet til [[Ludvig den blinde]] til kongeriket [[Provence]] etter å ha mottatt en personlig appell fra Ludvigs mor [[Ermengard av Italia|Ermengard]], som kom for å møte Arnulf ved [[Forchheim]] i mai 889.<ref>Mann (1925), bind III, s. 382</ref>

Ved å anerkjenne Arnulfs framstående posisjon, aksepterte i 888 formelt kong [[Odo av Frankrike|Odo]] i Paris Arnulfs overherredømme.<ref name="Bryce">Bryce (1913), s. xxxv</ref> I 893 endret Arnulf sin støtte fra Odo og til [[Karl den enfoldige]] etter å ha blitt overtalt av Fulk, erkebiskopen av Reims, om at det var i hans beste interesser.<ref>Mann (1925), bind IV, s. 55</ref> Arnulf dro fordeler av den påfølgende striden mellom Odo og Karl ved å overta flere områder fra Vestfrankerriket.<ref name="Mann_56">Mann (1925), bind IV, s. 56</ref> Ved et tidspunkt ble Karl den enfoldige tvunget til å flykte til Arnulf og be om hans beskyttelse.<ref>Duckett (1968), s. 25</ref> Arnulfs innbland tvang snart pave [[Formosus]] til å bli involvert da han var bekymret for at et delt og krigstrett Vestfrankerriket ville bli et lett bytte for vikingene.<ref name="Mann_56"/>

I 895 innkalte Arnulf både Karl og Odo til sin residens i Worms. Karls rådgivere overbeviste ham om ikke å reise, og han sendte en representant i sitt sted. Odo møtte derimot personlig opp sammen med et stort følge og med mange gaver til Arnulf.<ref name="Duckett_26">Duckett (1968), s. 26</ref> Rasende over at Karl unnlot å møte, ønsket Arnulf Odo velkommen ved rådsmøtet i Worms i mai 895, og støttet på nytt Odos krav til Vestfrankerrikets trone.<ref name="Duckett_26"/> Ved det samme rådsmøtet kronet han sin illegitime sønn Zwentibold som konge av Lotharingia.<ref name="Duckett_26"/>