Redigerer Arne Fabrikker (avsnitt)

== Fagorganisering ==
Fabrikkherrene var på 1800-talet som konger i bygda. De bestemte hvem som fikk arbeid og hvem  som måtte gå, de fastsette suverent lønn og arbeidstid. I år 1900 hadde den sosialistiske avisa   
[[Fil:NTMT.09101.jpg|miniatyr|Stoffprøver til ulltepper fra ullvarefabrikken til Arne Fabrikker.[https://digitaltmuseum.no/0210213144037/vareprove]]]
''[[Arbeidets Rett|Arbeidet]]'' i Bergen et oppslag under overskrifta «Arbeidsforholdene i Arne verre enn i Russland». Artikkelen inneholdt uttrykk som «arbeidernes sløvhed», og at det var «slavelignende forhold» ved fabrikkene. Dette provoserte mange arbeidere, og de tok til motmæle i et innlegg i ''[[Bergens Tidende]]'' samme året. Men avisoppslaget kan ha vært en vekker, for samme året ble Arne Arbeiderforening dannet. I 1908 meldte foreningen seg inn i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]].  

Det ble en dramatisk start for den nye fagforeningen. Høsten 1908 ble formannen, Bastian Haugland, oppsagt. Foreningen mente det var en klar politisk oppsigelse, men det lyktes ikke å få han tilbake til fabrikken. I dag står det en relieff av Bastian Haugland rett ved siden av statuen av «Tekstilarbeiderkvinnen» sentralt i Ytre Arna. Året etter satte fagforeningen fram lønnskrav som ble blankt avvist, og det endte opp med en fire måneder lang streik.Etter streiken fikk foreningen en knekk og ble lagt ned. Men i 1919 ble Arna Tekstilarbeidarforeining stiftet. På Vestlandet var den en av de få som ikke ble oppløst i den økonomisk ustabile tiden fram til 1930-tallet. Fagforeningen hadde et nært samarbeid med Arbeiderpartiet, og det ble en tradisjon at topper i partiet og LO kom og holdt 1.maitaler i Ytre Arna.