Redigerer Arkitekt (avsnitt)

==Byggesaker==
I byggesaker skilles det mellom byggesaker og anleggssaker.
Førstnevnte omfatter typisk bygg, sistnevnte eksempelvis veianlegg, tunneler o.l.
Arkitekter jobber med anlegg, men det er uten tvil mest vanlig å finne arkitekter som jobber med bygg.
Beskrivelsen under tar dette som utgangspunkt:

Byggesaken går gjennom flere faser, det er vanlig å dele inn prosjektet i følgende faser,

* Avklaring av behov og utarbeidelse av romprogram 
Første skritt i en byggesak er å avklare hvilke behov som foreligger, dette er fundamentet for det som skal bygges.
Behovet munner ut i et romprogram som blir arkitektens utgangspunkt.

I mindre byggesaker vil romprogrammet være enkelt, og vil ofte utvikles som en del av skisseprosjektet.
Ønsker og behov går ofte ikke helt sammen med økonomi og begrensninger på tomten, slik at kompromisser må finnes.

I større byggesaker er det ikke uvanlig at arkitekt  engasjeres til å utarbeide et romprogram med tilhørende funksjonsanalyse basert på byggherrens behov.
Dette vil da skje i et samarbeid med byggherre og eventuelt egen brukergruppe.
Utarbeidelse av romprogram er et noe spesialisert område. 
Arkitekten som utarbeider romprogrammet er derav ikke nødvendigvis den samme som får oppdraget med å [[prosjektering|prosjektere]] bygningen, selv om det også ofte forekommer.

*Skisseprosjekt
Det første som gjøres er å skaffe kartgrunnlag, reguleringsbestemmelser og eventuelt avdekke andre forhold som er av betydning for byggesaken.
På bakgrunn av romprogram og tomteforutsetninger  utarbeides deretter forskjellige alternativer til konsepter som fremlegges for byggherre.

*Forprosjekt
Når konsept er bestemt utarbeides tegninger for søknad om offentlig tillatelse.
I denne fasen innarbeides myndighetskrav i tegningene.
Det er vanlig å trekke inn konsulenter som vurderer forhold som har betydning for utforming av prosjektet, 
samtidig påses det at myndighetskrav ivaretas for de tekniske løsningene.
I denne fasen er man gjerne allerede i gang med å utarbeide tilbudsgrunnlag.

*Tilbudsgrunnlag
I tilbudsgrunnlaget utarbeides en beskrivelse bestående av tegninger og tekst.
Formen på beskrivelsen avhenger av hvilken entrepriseform som velges av byggherren.

I dag er totalentreprisen blitt en dominerende entrepriseform for særlig større byggesaker.
I totalentreprisen skal det prinsipielt kun beskrives funksjonskrav, slik at totalentreprenøren står relativt fritt mht. sitt tilbud.
Det utføres heller ikke mengdeberegning, dette må totalenreprenøren gjøre i sitt tilbud.
Det er vanlig at det kompletteres med detaljer og beskrivelse av kvaliteter og produkter slik at en kvalitet i byggeriet kan oppnås.

I hovedentreprisen som antagelig er den nest mest vanlige entrepriseformen lages det detaljtegninger som blir grunnlag for en detaljert beskrivelse med tilhørende mengdeberegning.

*Arbeidstegninger og komplettering
Når entreprenør er valgt utarbeides arbeidstegninger.
Måten dette foregår på avhenger av entrepriseformen.
I totalentreprisen skriver byggherre kontrakt på hele den gjenstående jobben med totalentreprenør, dvs. inkl. prosjekteringstjenestene. Arkitekten skifter dermed bord sammen med rådgiverne (som gjerne byttes ut med nye koster), og blir engasjert av totalentreprenøren. 
Spesialavtaler der arkitekten har sin kontrakt direkte med byggherre kan forekomme. Løsninger og detaljer utarbeides dermed i samarbeid med totalentreprenøren og fremlegges for byggherre for godkjenning.
I hovedentreprisen er arkitekten og konsulentene fortsatt engasjert av byggherre når byggeperioden begynner, og endringer på ønskede løsninger og detaljer (som detaljert beskrevet i tilbudsgrunnlaget) fremlegges for hovedentreprenøren.