Redigerer Aristoteles (avsnitt)

== Metafysikk ==
{{hovedartikkel|Metafysikken (Aristoteles)}}
{{refforbedreavsnitt}}
Aristoteles' [[metafysikk]] blir hovedsakelig behandlet i hans verk med det samme navnet, ''[[Metafysikken (Aristoteles)|Metafysikken]]''. Navnet fikk det ettersom det var det kapittelet som kom etter ''Fysikken''. Hans hovedprosjekt i denne boken er gjennomgående en søken etter forståelsen av ''væren''. Spørsmål som «Hva vil det si at noe er?», «Finnes det forskjellige former for væren?», «Er væren noe som alt kan ha, eller er det begrenset til visse entiteter?», er spørsmål som blir stilt og diskutert gjennom verket. Resultatet er en [[Mekanistisk filosofi|mekanistisk forståelse av væren]] som [[substans]]er.

Disse substansene kan forstås som en dualitet, da de har et formalt aspekt og et stofflig aspekt. Det formale aspektet er det ved tingen som forklarer og former den, og kan forstås nesten som et husplan eller en oppskrift på et måltid. Det stofflige aspektet er det som materielt utgjør og muliggjør det formale, og kan forstås som materialene for et hus, eller ingrediensene til et måltid. Disse analogiene må forstås som nettopp dette, da det formale og det stofflige ved en ting ikke kan separeres. De er uomtvistelig avhengig av hverandre for å eksistere.

Det finnes for Aristoteles to måter å gradere eksistensen av for eksempel substanser. Ting som per definisjon har eksistens kaller han for ting i ''[[aktualitet]]''. Ting som har mulighet til å eksistere kaller han for ting i ''[[potensialitet]]''.  Forandring skjer ved at noe går fra potensialitet til aktualitet, fra mulighet til virkelighet. Eksempelvis er en haug materialer for et hus bare et hus i potensialitet. Man kan foreta et arbeid og føre dette huset i potensialitet til et hus i aktualitet, ved å bygge det ferdig.

Aristoteles skilte mellom fire typer forandring:

* Kvantitativ forandring – forandring i mengde
* Kvalitativ forandring – forandring i kvalitative egenskaper som farge osv.
* Bevegelse – forandring i sted
* Tilblivelse og tilintetgjørelse – når noe dør ut som for eksempel et neshorn

[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 013.jpg|thumb|Aristoteles betrakter en byste av Homer, maleri fra 1653 av [[Rembrandt]].]]

På et vesentlig punkt skiller Aristoteles seg fra Platon: Han kunne ikke si seg enig i at det vi opplever, det vi sanser hvert våkne sekund, ikke er virkelig, og at det som egentlig er virkelig, er det vi ikke kan sanse. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden – i motsetning til Platons [[rasjonalisme]].