Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Spesialoperasjonene Stösser og Greif ===
{{Utdypende artikkel|operasjon Stösser|operasjon Greif}}

[[Fil:Wacht am Rhein map (Opaque).svg|miniatyr|Herbstnebel; den tyske offensiven 16.&ndash;25. desember 1944<br />
Armeer er merket med størst skrift<br />
Korps er merket med romertall<br />
Allierte divisjoner er vist med minst skrift<br />
Stiplede linjer merket "XXXX" viser skille mellom armeer<br />
Stiplede linjer merket "XXXXX" viser skille mellom armégrupper {[https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Wacht_am_Rhein_map_%28Opaque%29.svg/1267px-Wacht_am_Rhein_map_%28Opaque%29.svg.png større versjon])]]

Operasjon Stösser - innsats av tyske fallskjermsoldater - var planlagt for morgentimene den 16. desember, men måtte utsettes på grunn av dårlig vær og drivstoffmangel. Det neste tidspunktet var kl. 03.00 den 17. desember, og droppstedet var 11&nbsp;km nord for Malmedy. Målet var veikrysset «Baraque Michel», og [[oberst]] Friedrich von der Heydte skulle ta det og holde det i omtrent 24 timer før 12. SS-Panzer-Division „Hitlerjugend“ skulle avløse dem.<ref>Beevor 2015, s. 114–116, 159</ref>

Det dårlige været gjorde at de 1&nbsp;300 fallskjermsoldatene ble spredt over et stort område, og før klokken tolv på dagen hadde bare 150 klart å samle seg.<ref>Beevor 2015, s. 159</ref> von der Heydte oppga da planene om å ta veikrysset og ga ordre om å drive [[geriljakrig|geriljaaktivitet]] i området. Utpå kvelden dagen etter sluttet andre av styrken seg til von der Heydtes gruppe, så de var på totalt 300 mann.<ref>Beevor 2015, s. 168–169</ref> På grunn av at de var så spredt fikk de allierte inn rapporter om fallskjermstyrker rundt i hele Ardenner-området og brukte mye energi på å sikre sine bakre områder.<ref>Beevor 2015, s. 167–168</ref>

For operasjon Greif<ref>Beevor 2015, s. 116–119</ref> - innsats av tyske sabotører i amerikanske uniformer - gikk det bedre. Oberstløytnant [[Otto Skorzeny]] klarte å få sin engelsktalende bataljon inn blant allierte styrker. Selv om de ikke klarte å ta broen over elven Maas (fransk: Meuse), klarte de å spre usikkerhet og frykt i et omfang mye større enn avdelingens størrelse skulle tilsi. Kontrollposter ble satt opp over alt i de bakre linjer. Dette forsinket forflytningen av soldater og materiell. Militærpolitiet spurte ut soldater om alt mulig de mente enhver amerikaner burde vite, alt fra navnet på [[Mikke Mus]]' kjæreste, [[baseball]]-statistikker og hovedstaden i delstaten [[Illinois]]. Det siste spørsmålet fikk general [[Omar Bradley]], og selv om generalen visste det riktige svaret &mdash; [[Springfield (Illinois)|Springfield]] &mdash; så visste ikke soldaten som spurte ham det, da han trodde det var [[Chicago]]. Resultatet ble at generalen ble holdt i arrest en kort stund.<ref>Liddel Hart 1971, s. 594–595</ref>

Den økte sikkerheten gjorde livet vanskeligere også for de tyske infiltratørene, og flere av dem ble tatt til fange. Under avhør oppga de at de hadde blitt sendt for å drepe general Eisenhower, med det resultatet at generalen nærmest ble holdt i husarrest.<ref name="Liddel_Hart_1971_595–596"/> På grunn av at de ble tatt til fange i allierte uniformer, ble de senere skutt. Dette var i tråd med vanlig praksis på alle sider på den tiden.<ref>Beevor 2015, s. 209–210</ref> Amerikanske styrker henrettet 18 soldater tilhørende Otto Skorzenys styrke, fordi de ble tatt iført amerikanske uniformer, et klart brudd på krigens lover.<ref>Hastings 2008, s. 356</ref>