Redigerer Aralsjøen (avsnitt)

== Økologisk katastrofe ==
[[Fil:AralShip.jpg|mini|Forlatt skip nær byen [[Aral (Kasakhstan)|Aral]] i [[Kasakhstan]]]]
[[Fil:Aral Sea 05 October 2008.jpg|mini|Aralsjøen, oktober 2008]]
=== Bakgrunn og utvikling ===
I 1918 bestemte [[Sovjetunionen|den sovjetiske regjeringen]] at de to elvene som munnet ut i Aralsjøen, [[Amu-Darja]] i sør og [[Syr-Darja]] i nordøst, skulle avledes for vanningsprosjekter i [[ørken]]en, med dyrking av [[ris]], [[melon]]er, [[korn]] og  [[bomull]] som formål. Dette var en del av en sovjetisk plan for å gjøre bomull til en viktig [[eksport]]vare, noe som etterhvert også ble tilfelle, da Usbekistan er i dag en av verdens største eksportører av bomull.<ref>[http://www.cotton.org/econ/cropinfo/cropdata/rankings.cfm Cotton Production Ranking], National Cotton Council of America, 2008. Besøkt 17. september 2008</ref>

Byggingen av irrigasjonskanaler begynte i stor skala på 1940-tallet. Mange av kanalene ble dårlig bygget, og mye av vannet lekket eller fordampet bort fra kanalene underveis. Fra [[Karakumkanalen]], som er Sentral-Asias lengste, blir et sted mellom 30 og 75&nbsp;% av vannet borte på denne måten. Kun 12&nbsp;% av Usbekistans irrigasjonskanaler er i dag vanntettet.

Innen 1960 gikk hvert år mellom 20 og 60 kubikkilometer vann til landet rundt i stedet for til Aralsjøen. Mesteparten av sjøens vannforsyning hadde blitt avledet, og på 1960-tallet begynte Aralsjøen å krympe. Fra 1961 til 1970 falt vannstanden i sjøen gjennomsnittlig 20&nbsp;cm pr år. På 1970-tallet ble dette nesten tredoblet, til 50&ndash;60&nbsp;cm pr år, og økningen fortsatte på 1980-tallet, til 80&ndash;90&nbsp;cm pr år. Vannbruken til irrigasjon fortsatte å øke: Vannmengden som ble tatt fra elvene ble doblet mellom 1960 og 2000, og bomullsproduksjonen ble nesten fordoblet i samme periode.

[[Aibugirsjøen]], en mindre, sørvestlig del av sjøen ble fraskilt allerede før 1960. Øya [[Kokaral]] i nord var før 1960 Aralsjøens største øy, men ble på slutten av 1960-tallet landfast i vest og på slutten av 1989 også i øst, og Aralsjøen ble dermed delt i to separate innsjøer, ''Nord-Aral'' (eller Lille Aral) og ''Sør-Aral'' (Store Aral). I 1990 hadde Sør-Aral ennå en overflate på rundt 33&nbsp;000&nbsp;km², mens Nord-Aral da lå på 3000&nbsp;km². En kanal ble gravet for å knytte dem sammen igjen, men kanalen ble tørrlagt i 1999 ettersom de to sjøene fortsatte å krympe. 

Øya [[Barsakelmes]], som før 1960 var den nest største i Aral, ble landfast rundt 1995/96, og den tredje største øya i sjøen, [[Vozrozjdenijaøya]], ble i 2001 til ei [[halvøy]]. I 2003 ble også Sør-Aral delt i en vestlig, dyp del, og en østlig, grunn del. Inntørkingen av sjøen har også skapt ørkenen [[Aralkum]] på den tidligere innsjøbunnen.<ref name="breckle" />

'''Inntørkingen av Aralsjøen fra 1960 til 2003:'''
{| class="wikitable"
! År
! 1960<ref name="giese" />
! 1971<ref name="giese" />
! 1976<ref name="giese" />
! 1987<ref name="giese" />
! 1989<ref name="giese" />
! 1992<ref name="giese" />
! 1997<ref name="giese" />
! 2003<ref name="ifas" />
|-
! Høyde over havnivå (m)
| align="right" | 53,41
| align="right" | 51,05
| align="right" | 48,28
| align="right" | 40,50
| align="right" | 38,60
| align="right" | 36,70
| align="right" | 35,0
| align="right" | 31,0
|-
! Vannvolum (km³)
| align="right" | 1090
| align="right" | 925
| align="right" | 763
| align="right" | 404
| align="right" | 330
| align="right" | –
| align="right" | –
| align="right" | 112,8
|-
! Overflate (km²)
| align="right" | 68 000
| align="right" | 60 200
| align="right" | 55 700
| align="right" | 41 000
| align="right" | 36 900
| align="right" | 33 600
| align="right" | 29 630
| align="right" | 18 240
|-
! [[Salinitet|Saltinnhold]] (g/l)
| align="right" | 10
| align="right" | 11,2
| align="right" | 14
| align="right" | 26,8
| align="right" | 30,1
| align="right" | 34,4
| align="right" | –
| Nord-Aral: 20<ref name="aladin" /><br /> Sør-Aral:&nbsp;75–150<ref name="mirabdullayev" /><ref name="aladin" />
|}

<small>Kommentar til tabellen: Aralsjøens størrelse til enhver tid avhenger av vær og nedbørmengder, og dette gjør at måleverdiene for areal og dybde kan variere betydelig. Dette medfører også at de relevante data i forskjellige kilder kan avvike fra hverandre.</small>

=== Tidlige advarsler ===
Inntørkingen av Aralsjøen var ingen overraskelse for sovjeterne, de forventet at det skulle skje mye tidligere. Så tidlig som i 1964, påpekte Aleksandr Asarin ved [[Hydroprojekt]]-instituttet at innsjøen var fortapt: «Det var en del av [[femårsplan]]ene, godkjent av [[Sovjetunionen#Politikk|Ministerrådet]] og [[Politbyrå]]et. Ingen på et lavere nivå ville våge å si noe som motsa disse planene, selv om det betød slutten for Aralsjøen.»<ref name="wines" />

Reaksjonene på forutsigelsene varierte. Enkelte sovjetiske eksperter betraktet tydeligvis Aralsjøen som «en feil fra naturens side», og en sovjetisk ingeniør sa i 1968 at «det er åpenbart for alle at fordampningen av Aralsjøen er uunngåelig.»<ref>Tom Bissell: «Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster», ''[[Harper's Magazine]]'', april 2002, s. 41–56</ref> På den annen side ble det helt fra 1960-tallet vurdert storskalaprosjekter for å lede deler av vannføringen til elva [[Ob]] til Sentral-Asia via et gigantisk kanalsystem. Gjenoppfylling av Aralsjøen ble sett på som et av prosjektets hovedmål. Imidlertid ble prosjektet skrinlagt av de føderale styresmaktene i 1986, på grunn av de enorme kostnadene og negative reaksjoner fra Russland.<ref>Glantz, Michael H. (1999): ''Creeping Environmental Problems and Sustainable Development in the Aral Sea'', Cambridge University Press, s. 174, ISBN 0521620864</ref>

=== Nåværende situasjon ===
[[Fil:AralskHarbor.jpg|mini|Den tidligere havna i Aralsk i Kasakhstan]]
[[Fil:Aralship2.jpg|mini|Den uttørkede innsjøbunnen ved Aralsk]]
==== Skadevirkninger ====
[[Økosystem]]et i Aralsjøen og [[elvedelta]]ene som munner ut i den er nesten fullstendig ødelagt, både på grunn av inntørkingen i seg selv, men ikke minst på grunn av det sterkt økte [[saltinnhold]]et i sjøen. Det opprinnelige saltinnholdet lå på rundt 9&nbsp;g/l (gram per liter = 0,9 % = 9&nbsp;‰; 1960). Innen 1980 hadde det allerede nådd 16,5&nbsp;g/l og på midten av nittitallet var det økt til 30&nbsp;g/l. I 2003 ble det i det vestlige bekkenet av Sør-Aral målt et gjennomsnittlig saltinnhold på over 75&nbsp;g/l, og i det østlige bekkenet over 150&nbsp;g/l.<ref name="mirabdullayev" /><ref name="aladin" /> I Nord-Aral var saltinnholdet imidlertid bare 20&nbsp;g/l<ref name="aladin" />.  Til sammenligning er saltinnholdet i [[Østersjøen]] ca. 9&nbsp;g/l, i vanlig [[sjøvann]] typisk rundt 35&nbsp;g/l, og [[Dødehavet]]s saltinnhold varierer mellom 300 og 350&nbsp;g/l.  

Økningen i saltinnholdet i sjøen førte til omfattende fiskedød og påfølgende kollaps i fiskeriene, og Aralsjøens fiskeindustri forsvant praktisk talt helt. Den sysselsatte anslagsvis 40&ndash;60&nbsp;000 personer<ref name="ataniyazova" /> og produserte en sjettedel av SSSRs totale fiskefangst. Fangsten av [[bisam]] i [[elvedelta|deltaområdene]] til Amu-Darja og Syr-Darja, som tidligere kunne gi opptil 500&nbsp;000 bisamskinn pr år, forsvant også.<ref name="wines" />

Aralsjøen var gjennom mange tiår blitt tilført høye innhold av [[kunstgjødsel]] og sprøytemidler, herunder [[pesticid]]er som [[DDT]], [[aldrin]] og [[lindan]], samt [[herbicid]]er og [[defoliant]]er,<ref name="acta" /> som ble fraktet med elvene og ut i Aralsjøen. Etter at vannet trakk seg tilbake ble det liggende igjen enorme sletter med [[salt]] og giftig støv, som igjen ble fraktet bort av de sterke vindene i regionen og spredt ut over de omkringliggende områdene. Den fremherskende vindretningen i området er nordlig, og mye av støvet havner derfor i Amu-Darjas tidligere deltaområde sørøst for sjøen, hvor uttørkingen av elva i tillegg også har medført at ørkenen i økende grad har trengt inn i de fruktbare jordbruksområdene.

Landet rundt Aralsjøen er i dag sterkt forurenset og menneskene som bor i området lider av mangel på ferskt vann og andre helseproblemer. Fra 1970-tallet av steg antallet luftveissykdommer svært brått, og var per 1999 den viktigste dødsårsaken blant barn i området.<ref name="jones" /> Sykdommer som [[tyfus]], [[paratyfus]], [[hepatitt]] og [[tuberkulose]] spredte seg raskt, og forekomsten av [[anemi]], sykdommer i [[lever]] og [[nyre]]r, samt [[allergi]]er og [[kreft]], steg til nivåer som lå høyt over resten av det tidligere Sovjetunionen og dagens Russland.<ref name="ataniyazova" /> Forekomsten av kreft i [[spiserøret]] er den høyeste i verden, og står for 80&nbsp;% av krefttilfellene i regionen.<ref>David Shukman: [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3846843.stm «Aral catastrophe recorded in DNA»], ''[[BBC News]]'', 29. juni 2004. Besøkt 3. februar 2009.</ref>

Barn og gravide kvinner ble hardest rammet. [[Spedbarnsdødelighet]]en er betydelig høyere i Karakalpakstan og Kzyl-Orda oblast enn i andre deler av Usbekistan og Kasakhstan, og langt høyere enn i [[Russland]]. I tillegg er det et stigende antall misdannelser og handikap hos nyfødte barn, samt dødfødsler og komplikasjoner under svangerskap.<ref name="acta" /> Som de viktigste årsakene fremheves forurensede næringsmidler og høye forekomster av plantevernmidler i morsmelken, og 30&nbsp;% av barnedødeligheten kan tilbakeføres til akutte tarmsykdommer. I Karakalpakstan sør for Aralsjøen lider 99&nbsp;% av gravide kvinner og 91&nbsp;% av kvinner i fruktbar alder av [[anemi]],<ref name="ataniyazova" /> forårsaket av høye nivåer av insektmidler som hindrer kroppens evne til å oppta jern.<ref name="jones" /> Saltstøvet i lufta fører også til mange luftveis- og øyesykdommer, og i 1989 hadde minst 6 av 10 personer, voksne som barn, et sykdomsbilde. Det er anslått at de helsemessige konsekvensene av uttørkingen av Aralsjøen i størrelse kan sammenlignes med [[Tsjernobylulykken]].

==== Gjenoppfyllingen av Nord-Aral ====
[[Fil:AralSea ComparisonApr2005-06.jpg|mini|Sammenligning av Nord-Aralsjøen før (nederst) og etter (øverst) byggingen av [[Kokaraldiket]] i 2005]]
I et forsøk på å opprettholde vannstanden i [[Nord-Aral]], bygde Kasakhstan på 1990-tallet et dike over Bergstredet mellom den tidligere øya [[Kokaral]] og fastlandet i øst. Hensikten med diket var å hindre vannet å renne ut i [[Sør-Aral]]. Diket var imidlertid bygget av jordmasser fra området, en byggemetode som viste seg utilstrekkelig, og det brøt derfor sammen etter kort tid. Så lenge diket varte ble imidlertid vannstanden i ''Nord-Aral'' høyere, klimaet forbedret seg, og det ble igjen tatt fisk i sjøen. Disse erfaringene gjorde at Kasakhstans regjering i oktober 2003 bekjentgjorde at det skulle bygges en ny demning, kalt [[Kokaraldiket]]. Ettersom også [[Verdensbanken]] nå stilte midler til rådighet,<ref>[http://go.worldbank.org/2RDQ75Y470 «Kazakhstan: World Bank Supports Improvement of Environmental Conditions, Agriculture and Fish Production in the Syr Darya River Basin»], [[Verdensbanken]], pressemelding 2001/392/ECA, 20. juni 2001. Besøkt 4. februar 2009</ref> kunne det denne gang brukes betong som byggemateriale i demningen. Samtidig med byggingen av denne demningen ble det satt i gang tiltak for å forbedre vanningssystemene ved elva [[Syr-Darja]], som munner ut i den nordlige delen av sjøen. Irrigasjonskanaler ble reparert og tettet og delvis også kledd med betong, for på den måten å føre ytterligere vann inn i sjøen. 

Kokaraldiket ble fullført i august 2005, og siden da har vannstanden i Nord-Aral steget og saltinnholdet har gått ned. En viss stigning i vannstanden ble registrert allerede i 2006, noe som var tidligere enn forventet.<ref name="reclaim" /> I løpet av 2006 steg sjønivået med 3&nbsp;meter, overflatearealet økte med 900&nbsp;km², vannvolumet med 11&nbsp;km³, og saltinnholdet sank betraktelig. Demningen har gjort at Lille Arals vannstand raskt har steget til 38&nbsp;[[moh]], fra et minimum på under 30&nbsp;m, hvor 42&nbsp;m anses som det levedyktige nivå.<ref>Ilan Greenberg: [http://www.nytimes.com/2006/04/06/world/asia/06aral.html «As a Sea Rises, So Do Hopes for Fish, Jobs and Riches»], ''[[The New York Times]]'', 6. april 2006. Besøkt 20. sept. 2008</ref> I april 2007 ble det publisert en rapport i tidsskriftet [[Nature]], som bekreftet de første positive følgene av redningsforsøket for Nord-Aral.<ref>Daemon Fairless: [http://www.nature.com/news/2007/070409/full/news070409-8.html «Northern Aral Sea recovering.»], ''[[Nature]]'', 12. april 2007. Besøkt 3. februar 2009.</ref> 

Ettersom Nord-Aral har et utløp (mot Sør-Aral) sank også konsentrasjonen av giftstoffene, som ble spylt videre til Sør-Aral. Som følge av dette økte også fiskefangsten i sjøen, og støvbelastningen sank betydelig – i alle fall så lenge det ikke blåste vinder fra sør, noe som fører med seg støv fra Sør-Aral. Fiskebestander av økonomisk betydning har kommet tilbake, og observatører som hadde avskrevet Nord-Aral som en miljøkatastrofe ble overrasket av uventede rapporter om at deler av fiskeindustrien allerede i 2006 hadde blitt gjenopplivet og endog produserte fangster for eksport. Det ble også rapportert at restaureringen hadde ført til at lenge fraværende regnskyer kom tilbake, og også endringer i lokale [[mikroklima]], noe som igjen brakte forsiktig håp til en jordbrukssektor som lenge hadde vært kvalt av regionale [[støvstorm]]er.<ref>[http://go.worldbank.org/LCVDFPZO60 «The Sea is Coming Back»], Verdensbanken, 23. mai 2008. Besøkt 4. februar 2009</ref>

På noen steder har kystlinjen flyttet seg mer enn 75&nbsp;kilometer, som i Sarytsjoganak-bukta sør for den tidligere havnebyen [[Aralsk]], hvor innsjøbredden nå bare ligger 25&nbsp;km unna byen.<ref>[http://go.worldbank.org/J4UFHM4SQ1 «Miraculous Catch in Kazakhstan's Northern Aral Sea»], Verdensbanken, 27. juni 2006. Besøkt 20. september 2008</ref>  Det foreligger planer om å bygge en ny kanal for å knytte byen til innsjøen igjen. Byggingen er planlagt å begynne i 2009, og det er da håpet at avstanden bare vil være 6&nbsp;km. En ny demning er også planlagt bygget, for å utvide Nord-Aralsjøen videre, for til slutt å nå helt fram til den tidligere havnebyen Aral. Demningen er basert på et lån fra [[Verdensbanken]] til Kasakhstan, og byggestart er også her planlagt til 2009.<ref>[http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634 «North Aral Sea Recovery»]   {{Wayback|url=http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634 |date=20080830072856 }}, ''[[NASA Earth Observatory]]'', 4. mai 2007. Besøkt 20. september 2008</ref><ref name="thetimes" /> Den kasakhiske regjeringen håper også at ytterligere forbedringer av vanningssystemene langs Syr-Darja vil bidra til at Nord-Aralsjøen vil vokse seg enda større.

Ulempen med prosjektene i Nord-Aral er at uttørkingen av den sørlige delen av sjøen forventes å akselerere, i og med at vannet som fyller opp Nord-Aral mangler i sør. Usbekistan, hvor den sørlige delen av ''Store Aral'' ligger, kaller av denne grunn prosjektet for egoistisk fra Kasakhstans side. Den kasakhiske regjeringen fremholder imidlertid at det ikke finnes noe håp for å berge hele sjøen så lenge Usbekistan ikke foretar seg noe med situasjonen langs [[Amu-Darja]], og at de derfor bare gjør det beste de kan ut av situasjonen.

==== Sør-Aral ====
[[Fil:Aral Sea Bed.jpg|mini|Aralsjøen. Det opphøyde området til venstre er den tidligere bredden.]]
[[Fil:Gilad Rom - No Fish Today (by).jpg|mini|Forlatte fiskebåter ved [[Mojnaq]].]]
Sør-Aral, som hovedsakelig ligger i det fattigere Usbekistan, ble imidlertid overlatt til sin egen skjebne. Prosjekter i Nord-Aral syntes til å begynne med å bringe glimt av håp til Sør-Aral også: «''I tillegg til å gjenopprette vannstanden i den nordre sjøen, var det en luke i diket som periodevis ble åpnet, for å la overskuddsvann flyte inn i den stort sett uttørkede Sør-Aralsjøen.''»<ref>[http://go.worldbank.org/IE3PGWPVJ0 «Saving a Corner of the Aral Sea»], Verdensbanken, 1. september 2005. Besøkt 20. september 2008</ref>  Det har vært samtaler om å gjenskape en forbindelse mellom den forbedrede Nord-Aralsjøen og det uttørkede sør, samt om usikre planer for restaurering av våtmarker over hele regionen, men den politiske viljen mangler.<ref name="reclaim" /> Usbekistan viser ingen interesse i å slippe taket i Amu-Darja som en rik kilde til irrigasjonsvann for landets bomullsområder, og beveger seg i stedet mot utvinning av olje i den uttørkede innsjøbunnen i Sør-Aral.<ref name="thetimes" /> Enorme saltsletter som er blitt tørrlagt etterhvert som Aralsjøen krympet har forårsaket støvstormer, og har medført at vintrene i regionen har blitt kaldere og somrene varmere.<ref>{{Cite journal| first=Phillip | last=Whish-Wilson | url=http://www.jcu.edu.au/jrtph/vol/v01whish.pdf | title=The Aral Sea environmental health crisis | journal=Journal of Rural and Remote Environmental Health | volume=1 | issue=2 | year=2002 | accessdate=2008-09-20 | pages=30}}</ref><ref>[http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm «Dust Storm, Aral Sea»]   {{Wayback|url=http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm%2C_Aral_Sea.htm |date=20131005091550 }}, bilde fra ''[[NASA Earth Observatory]]'', 30. juni 2001</ref> Det gjøres forsøk på å motvirke disse effektene, blant annet gjennom planting av vegetasjon på den uttørkede sjøbunnen. I Nord-Aral har den nylige økningen i vannstanden delvis dempet disse effektene enkelte steder, og våren bringer nå lenge savnet og etterlengtet regn.<ref name="thetimes" />

Byen [[Mojnaq]] i Usbekistan hadde tidligere en livskraftig [[havn]], med et [[fiskeri]] og en tilhørende fiskeindustri som sysselsatte rundt 60&nbsp;000 personer, men byen ligger nå milevis unna bredden av innsjøen. Fiskebåter ligger spredt rundt på tørt land som en gang var sjøbunn, og mange har vært der i over 20&nbsp;år. Det eneste fiskeselskapet som fremdeles finnes i området får sin fisk fraktet inn fra [[Østersjøen]], tusenvis av kilometer unna.

Sommeren 2003 viste det seg at Sør-Aralsjøen forsvant raskere enn hva som var forventet. Overflaten lå bare 30,5&nbsp;meter over havflaten, hvilket var 3,5&nbsp;meter lavere enn [[Prognose|prognosene]] fra starten av 1990-tallet, og vannet hadde et saltinnhold på rundt 2,4 ganger havvannets. I sjøens dypeste deler var bunnvannet imidlertid saltere og dermed tyngre enn på overflaten, og lagene blandet seg ikke. Dermed ble bare overflatelaget oppvarmet om sommeren, og vannet fordampet dermed raskere enn forventet. Basert på de nyeste data forventes den vestre delen av Sør-Aral å være forsvunnet helt rundt 2020. 

Til den østre delen vil tilløpet fra [[Amu-Darja]] og årsnedbøren i området på rundt 100&nbsp;mm garantere en kontinuerlig, om enn liten, tilførsel av vann. Det er nylig også oppdaget et tilsig av grunnvann til Aralsjøen, som utgjør rundt 4&nbsp;milliarder kubikkmeter pr år. Dette grunnvannet har sin opprinnelse i fjellene i [[Pamir]] og [[Tian Shan]] og siger gjennom geologiske lag til en sprekkesone på bunnen av Aralsjøen. Selv om dette tilsiget er større enn tidligere antatt, så vil det ikke i seg selv være nok til å stoppe inntørkingen. Det er imidlertid antatt at disse tilsigene i sum er tilstrekkelige til at Sør-Aralsjøen aldri vil tørke helt inn.

=== Mulige løsninger ===
[[Fil:Survey of the Sea of Aral 1853.jpg|mini|Kart over Aralsjøen utgitt i 1853]]
Mange forskjellige løsninger på problemene i og rundt Aralsjøen har vært foreslått gjennom årene, med stor variasjon i gjennomførbarhet og kostnader. Blant forslagene er:

* Forbedre kvaliteten på [[irrigasjon]]skanalene.
* Bygge [[avsalting]]sanlegg.
* Forlange betaling fra bøndene for bruk av vannet fra elvene.
* Bruke alternative [[bomull]]sarter som krever mindre vann.
* Bruke færre kjemikalier under dyrkingen av bomull.
* Føre vann fra elvene [[Volga]], [[Ob]] og [[Irtysj]] til Aralbekkenet. Dette ville restaurere Aralsjøen til sin tidligere størrelse i løpet av 20–30 år, til en kostnad på 30–50 milliarder [[USD]].<ref>Ed Ring: [http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=354 «Release the Rivers: Let the Volga & Ob Refill the Aral Sea»] {{Wayback|url=http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=354 |date=20080429235809 }}, ''Ecoworld'', 27. september 2004. Besøkt 4. februar 2009</ref>
* Pumpe og avsalte vann fra [[Det kaspiske hav]] til Aralsjøen via en rørledning.<ref>Richard Brook Cathcart: [http://www.daviddarling.info/encyclopedia/A/Aral_Sea_refill.html «Aral Sea Refill: Seawater Importation Macroproject»] {{Wayback|url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/A/Aral_Sea_refill.html |date=20180403142119 }}, ''The Internet Encyclopedia of Science'', 29. juni 2008</ref>    

I januar 1994 undertegnet landene [[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Kirgisistan]] en avtale om å bruke 1&nbsp;% av sine statsbudsjetter for å hjelpe Aralsjøen. Innen 2006 hadde Verdensbankens restaureringsprosjekter, spesielt i Nord-Aral, gitt grunn til uventet om enn forsiktig lettelse i det som til da hadde vært et ekstremt pessimistisk bilde.