Redigerer Antiokia i Pisidia (avsnitt)

=== Romersk tid ===
[[Fil:Yalvaç'taki_antik_kalıntılar.jpg|thumb|Detaljer av inskripsjoner som i dag er på museet i Yalvaç.]]
Da [[Roma]] slo seg opp som den mektigste nasjonen ved [[Middelhavet]] ekspanderte de østover, tok [[oldtidens Hellas]] og ekspanderte inn i Anatolia. I henhold til en avtale signert i [[Apamea]] i 188 f.Kr. ble landet i Pisidia gitt til deres allierte i kongeriket [[Pergamon]] som dominerte regionen. Den siste kongen av Pergamon, [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]], testamenterte riket til Roma ved sin død i 133 f.Kr.

Anatolia ble dominert av Romerriket som den romerske provinsen Asia, men Pisidia ble gitt til en annen alliert av romerne, kongeriket [[Kappadokia]]. Avstand fra den sentrale makten førte til at det vokste fram røverriker, særlig i Kilikia og Pisidia, som romerne måtte bekjempe. Romersk styre ble gjeninnført i 102 f.Kr. Likevel gjorde den geografiske og strategiske posisjonen i regionen stedet vanskelig å kontrollere og opprettholde freden. Romerne begynte etter hvert å kolonisere området ved å benytte militære regioner som løsning på hva lokale guvernører ikke maktet. Provinsen Galatia ble etablert i 25 f.Kr. og Antiokia ble en del av det. En strategisk romersk hovedveg, Via Sebaste, ble konstruert og midtvegs lå Antiokia, noe som bidro til å effektivisere kampen mot angripere, noe som var fullført innen år 3 f.Kr. I løpet av styret til Augustus ble åtte kolonier etablert i Pisidia, men kun Antiokia ble æret med tittelen Cæsarea og gitt retten til ''[[Ius Italicum]]'' («italiensk lov»), muligens grunnet dens strategiske posisjon. Byen ble en betydningsfull romersk koloni som steg opp til å bli en hovedstad under navnet ''Colonia Caesarea''.<ref>Ramsay, W. M. (1916): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/296268?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=47698783575967 «Colonia Caesarea (Pisidian Antioch) in the Augustan Age»] i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 6, (1916), ss. 83-134</ref><ref>Ramsay, William Mitchell (1924): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/296332?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=47698783575967 «Studies in the Roman Province Galatia. VI. - Some Inscriptions of Colonia Caesarea Antiochea»] i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 14, (1924), ss. 172-205</ref>

Byen ble delt inn i syv kvartaler under den romerske perioden kalt «vici» og alle ble lagt på syv høyder, akkurat som Roma var det. Det formelle språket var [[latin]] fram til slutten av 200-tallet e.Kr. Områdets fruktbarhet og Augustus' romerske fred, ''Pax Romana'', gjorde det lett for kolonistene, veteranene og tidligere romerske soldatene, å oppnå relativt gode forhold og integrering med lokalbefolkningen.

En av de tre bevarte kopiene av ''[[Res Gestae Divi Augusti]]'', den berømte latinske inskripsjonen som nedtegnet prestasjonene til keiser [[Augustus]] ble satt opp på fasaden av Augusteum i Antiokia. Originalen ble risset på bronsetavler og satt opp på fasaden av [[Augustus' mausoleum]] i Roma, men har ikke overlevd. Kopien i stein som ble satt opp i Antiokia er et vitnemål på byens betydning, militært og kulturelt, for Roma i Asia.<ref>[http://www.flickr.com/photos/efendi/9341200/ Augusteum, the Temple of Augustus, Antioch in Pisidia], bildet på Flickr</ref><ref>Botteri, Paula; Fangi, Gabriele: [http://www.isprs.org/proceedings/XXXIV/6-W12/proceedings/18.pdf «The Ancyra Project: The Temple of Augustus and Rome In Ankara»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), The International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences, Vol. XXXIV, Part 5/W12</ref>