Redigerer Antigonos I Monofthalmos (avsnitt)

=== Sammenslutning mot Antigonos ===
De mektigste i riket hadde nå erklært seg som konger i egen rett, Kassandros, Selevkos, Ptolemaios,  og Lysimakhos, svarte på Antigonos' framgang med å alliere seg sammen, og sementerte alliansene med ekteskap innenfor sine dynastier. Antigonos var nå i krig med dem alle, hovedsakelig ettersom hans områder grenset opp mot de andre fires landområder. 

Straks han hadde [[Kassandros]] i en vanskelig posisjon, fikk han støtte fra grekerne i Hellas og beseiret ham gjentatte ganger og krevde betingelsesløst overgivelse av Makedonia. Selevkos, Ptolemaios, og Lysimakhos svarte med å slå sine styrker sammen og angripe ham på flere fronter. [[Lysimakhos]] angrep Anatolia fra [[Trakia]], krysset over [[Dardanellene|Hellespont]] og sikret seg snart de fleste av [[Jonia|joniske]] byene. Selevkos marsjerte gjennom [[Mesopotamia]] og [[Kappadokia]]. Antigonos ble nødt til å gjenkalle sin sønn Demetrios fra Hellas hvor hans sønn hadde et goldt møte med Kassandros i [[Thessalia]]; far og sønn og deres hærer marsjerte deretter mot Lysimakhos.

Imidlertid ble hæren til Antigonos og Demetrios beseiret av de forente styrkene til Selevkos og Lysimakhos i det avgjørende [[slaget ved Ipsos]] i [[Frygia]] i [[301 f.Kr.]] Antigonos ble drept. Han hadde vært stasjonert i midten av slaget og håpet på hjelp fra sin sønn, <ref> Davis, Paul K. (1999): ''100 Decisive Battles from Ancient Times to the Present: The World’s Major Battles and How They Shaped History''. Oxford University Press. ISBN 0-19-514366-3. s. 38.</ref> men ble gradvis omringet av de alliertes [[infanteri]], og til sist drept av flere kastespyd. Med deres hærfører drept gikk slaget i oppløsning. Han ble 81 år gammel. Før Ipsos hadde han aldri tapt et slag. Med hans død ble de eventuelle planene i hans hoff om å forene Aleksanders veldige rike endelig oppgitt. Antigonos' rike ble delt opp, det meste havnet i hendene på Selevkos og Lysimakhos. Seierherrene fulgte Antigonos' praksis med å utnevne seg selv til konger, men de krevde ikke makt over Aleksanders tidligere rike eller over hverandre. Isteden etablerte de et vanskelige ''[[modus vivendi]]'', foreløpig enighet inntil videre, og aksepterte sine kongedømmer som adskilte riker.

I mellomtiden tok Antigonos' overlevde sønn [[Demetrios I Poliorketes]] kontroll over [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] i 294 f.Kr. Antigonos' etterkommere holdt på denne besittelsen, til og fra, inntil landet ble erobret av [[den romerske republikk]] i [[slaget ved Pydna]] i [[168 f.Kr.]]