Redigerer Angrepet på Danmark i 1940 (avsnitt)

=== Danmarks forsvar i 1940 ===

[[Fil:Christian_X_of_Denmark.jpg|thumb|Kong Christian X av Danmark.]]

I 1937 var det åpenbart for den danske regjeringen at det danske forsvaret måtte moderniseres og utvides for å kunne avskrekke naboen i sør. Samme år ble en utvidelse av hæren påbegynt. Blant annet ble det opprettet en overkommando, to divisjoner &ndash; en for forsvaret av Sjælland og en for forsvaret av Jylland &ndash; en garnison på [[Bornholm]]; flyvåpenet ble omstrukturert og det ble opprettet støtteenheter innenfor luftvern, ingeniørtropper og transportenheter.<ref name="Dildy, Douglas C.: side 21 - 22">Dildy, Douglas C.: side 21 - 22</ref>

Hærens øverstkommanderende var den 70-årige danske monarken Kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] av Danmark. Generalmajor William Wain Prior var sjef for hæren og viseadmiral H. Rechnitzer var sjef for marinen. Den Sjællandske Division var under kommando av generalmajor Hans Aage Rolsted og hadde hovedkvarter i København, mens Den Jydske Division under kommando av generalmajor Frederik Christian Essemann hadde hovedkvarter i [[Viborg]].

De to divisjonene bestod av syv infanteriregimenter, to kavaleriregimenter, Den Kongelige Livgarde (kongens garde) og tre feltartilleriregimenter. Men regimentene var egentlig små administrative staber ansvarlige for opptreningen av 6600 vernepliktige hvert år, noe som innebar at regimentene var alvorlig underbemannet. I løpet av vinteren 1939–1940 ble hæren delvis mobilisert, og 9. april 1940 hadde den danske hæren i alt {{formatnum:15000}} mann, hvor 8000 av dem var vernepliktige.

Den danske hæren og marinen hadde mye foreldet materiell og ingen eller lite felterfaring. Den danske hæren hadde ikke vært i kamp siden [[1864]] da den kjempet mot [[Preussen]] og [[Østerrike]] i den [[andre slesvigske krig]]. De fleste danske soldatene var utrustet med geværet [[Krag-Jørgensen|M.1889]] og en sykkel, og enkelte hadde maskingeværer av typen [[Madsen maskingevær|Madsen M.1929]] eller rekylgeværer av typen Madsen M.1924. Soldatenes uniformering besto for det meste av en svart kappe og stålhjelm. En av de danske soldatenes få fordeler i den korte konflikten var M.1938 Madsen 20 mm maskinkanon som viste seg å være et godt panservernvåpen. For de tyske panservognene ble møtet med dette våpenet en ubehagelig overraskelse.<ref name="Lindeberg, Lars: side 36 - 37">Lindeberg, Lars: side 36 - 37</ref>

Hæren hadde også noen 37 mm Bofors M.1937 panservernskanoner i besittelse. Som luftvern hadde den danske hæren luftvernskanonen 75 mm L/49 M.1932. Tre batterier var stasjonert i [[Sønderjylland]], og klarte å treffe flere av tyskernes bombe- og jagerfly i løpet av den fire timer lange krigen mot tyskerne.

[[Fil:Weserübung-Süd Danes 2.PNG|thumb|Gruppe fra et av 4. Bataljons sykkelkompanier som har deltatt i trefningen ved Bredevad, fotografert ved Hellevad den 9. april 1940.]]
Hæren ble støttet av Hærens Flyvertropper (Hærens flyvåpen) som besto av to jagerskvadroner utrustet med 13 Gloster Gauntlet dobbeltdekkere og syv av de moderne nederlandske jagerflyene [[Fokker D.XXI]]. I tillegg til disse hadde det danske luftvåpenet 28 rekognoseringsfly og 19 skolefly. De danske luftstyrkene var stasjonert på Værløse flystasjon nær København. 

Den danske marinen hadde sin opprinnelige base i København, men som følge av mobiliseringen hadde fartøyene blitt utstasjonert på forskjellige steder i landet. Marinen besto av 1500 mann og 58 fartøy (2 artilleriskip, 6 torpedobåter, 7 undervannsbåter, 3 mineleggere, 9 minesveipere, 4 inspeksjonsskip samt verksteds- og oppmålingsskip). De fleste skipene var imidlertid gamle og foreldede. De beste fartøyene var de to gamle artilleriskipene «Peder Skram» og «Niels Juel». De mest moderne var tre torpedobåter bygd i begynnelsen av [[1930-årene]] og fire undervannsbåter. Marinen hadde sitt eget flyvåpen (Marinens Flyvevæsen) som besto av to luftflotiljer (på skvadronstørrelse), en av dem utrustet med 13 gamle Heinkel H.E.8 sjøfly med hovedbase i København og en flotilje utrustet med åtte av de eldre Hawker Nimrod Mk. II jagerflyene med base på Avnø.<ref name="Dildy, Douglas C.: side 21 - 22" /><ref>Lindeberg, Lars: side 11</ref>

Kystforsvarets forter ved København (Middelgrundsfortet, Flakfortet og Dragørfortet) var ikke krigsbemannte. På Middelgrundsfortet hadde man i begynnelsen av april 1940 gjort klar til å motta 450 nye rekrutter 9. april. Masnedøfortet ved Storstrømmen var ikke operativt og var derfor kun bemannet med en sivil fortmester og to vernepliktige.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 131</ref> 

Ved begynnelsen av andre verdenskrig i september 1939 la [[Kriegsmarine|den tyske marinen]] ut minefelter i internasjonalt farvann ved inngangene til [[Østersjøen]]. I november 1939 ble den danske regjeringen fra tysk side presset til også å utlegge minefelter i dansk territorialfarvann i [[Øresund]] og i [[Storebælt]] og [[Lillebælt]]. Tyskerne mente å ha konstatert at britiske ubåter hadde passert neddykket inn i Østersjøen gjennom dansk territorialfarvann, til tross for at dette var forbudt i henhold til de danske nøytralitetsbestemmelsene. De danske minefeltene ble bevoktet av danske orlogsfartøyer og de tyske tilsvarende av tyske fartøyer. I slutten av mars 1940 begynte tyskerne å rydde gjennomganger gjennom deres egne minefelter.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 131</ref>

Også ved innseilingen til Københavns havn var det lagt ut minefelter idet det i henhold til de danske nøytralitetsbetemmelsene ikke var tillatt fremmede krigsskip i å entre  havnen. Men våren 1940 var minefeltene deaktiverte og bevoktningen inndratt på grunn av store mengder is i Øresund.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 147</ref>