Redigerer Andronikos I Komnenos (avsnitt)

== Utenriks ==
Imperiet var truet fra mange kanter. Allerede i 1181 hadde kong [[Bela III av Ungarn]], som hadde vært oppfostret i Konstantinopel og en tid var utsett til å bli Manuel I’s etterfølger som keiser, tatt kontroll over [[Dalmatia]] og deler av [[Kroatia]]. I 1183 trengte han lenger inn i keiserriket og herjet i [[Beograd]], Branchevo, [[Niš]] og Sardika<ref>Norwich, s. 307</ref>.

I øst hadde Andronikos pådratt seg jordeieraristokratiets vrede. En av hans fjerne slektninger, Manuel I’s grandnevø [[Isaak Komnenos av Kypros|Isak Komnenos]], etablerte seg på [[Kypros]] og erklærte øya uavhengig i 1185. Han styrte Kypros fram til det [[tredje korstog]] i 1192 som erobret øya og fikk Isak fengslet.

Ryktene om opprør mot Andronikos førte til at [[normannere|normannerne]] på [[Sicilia]] under [[Vilhelm II av Sicilia]] («Vilhelm den gode») samlet en stor flåte på 200 skip og 80.000 mann og satte ut mot [[Tessalonika]] som han inntok og plyndret i 1185. Flere tusen innbyggere skal ha blitt massakrert. Andronikos gjorde tiltak for å styrke forsvaret av Konstantinopel og mobiliserte en flåte på hundre skip. Sicilianerne ble slått tilbake før de klarte å innta hovedstaden, men før dette skjedde var Andronikos styrtet fra makten og drept<ref>Norwich, s. 308</ref>.