Redigerer Alna (avsnitt)

=== Eldre tid ===
Alnas utløp var arneplass for etablering av byen Oslo omkring år 1000. Her var det laglig å legge til med [[vikingskip|vikingenes skip]] som var flatbunnede og kunne gå et godt stykke opp i elveløpet. Elva var større på denne tiden: Utløpets bredde var rundt 70 meter og vannstanden var omkring 3 meter høyere enn i dag.

[[Middelalderbyen Oslo]] utviklet seg i første omgang på strandsletta mellom Alna og Klosterelva ([[Hovinbekken]]). Ruinene av blant annet den gamle [[Kongsgården]] ligger i nærheten av Alnas utløp, delvis under [[Norges Statsbaner|NSB]]s gamle lokomotivverksted. [[Saxegården]], som fortsatt eksisterer som eiendom, var blant gårdene som ble etablert langsmed Alna, og som hadde sjøbod i elva sammen med Bispegården og andre stormannsgårder. Mot slutten av 1200-tallet begynte utvidelsen av Oslo å gjøre seg gjeldende også på sørøstsida av Alna.

Navnet [[Mølleteigen]] forteller at det tidlig ble anlagt møllebruk ved Alna. Biskopen trengte kraft for å male kornet han tok inn som avgift fra alt jordegodset kirka eide. Bare halvannen km fra bispegården var det store [[foss]]efall, i senere tid kjent som Kværnerfossene, som kunne gi vann på en kornmølle. Opprinnelig lå mølla ved [[Kværner (strøk)|Kværner]] under [[Volin gård]]. Kornmølla omtales i et gavebrev fra hertug Håkon av Oslo, Oplandene og Færøyene. Det dreier seg om den samme Håkon som i 1299 ble kong [[Håkon V Magnusson]] og som i den forbindelse flyttet Norges hovedstad fra [[Bergen]] til den voksende byen ved Alnaoset.

Ved elvene var leira god, og det første [[teglverk]]et med tilknytning til Alna ble anlagt nede på [[Øra]] av hertug Håkon rundt 1290, blant annet for å skaffe teglstein til utviding av [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] med to 45 meter høye vesttårn.

Fra [[1500-tallet]] ble Alna kraftkilde for [[oppgangssag]]er, og på [[1700-tallet]] var hele 10 sagbruk etablert fra Kværner til [[Grorud]].