Redigerer Al Pacino (avsnitt)

=== 1990-årene ===
Pacino returnerte til filmen i ''[[Sea of Love]]'' fra 1989, og bare et år senere fikk han en [[Oscar]]-nominasjon for rollen som «Big Boy Caprice» i filmen ''[[Dick Tracy (film)|Dick Tracy]]''. Det skulle ta enda fire år, men i 1992 vant Pacino endelig en Oscar, for beste skuespiller, for hans tolkning av rollen som den deprimerte, irrasjonelle og blinde pensjonerte oberstløytnanten «Frank Slade» i [[Martin Brest]]s ''[[Duften av kvinne]]''. Samme år var han også nominert for beste birolle i filmen ''[[Glengarry Glen Ross (film)|Glengarry Glen Ross]]'', noe som gjorde Pacino til den første mannlige skuespilleren noensinne som hadde blitt nominert til to skuespillerpriser for to forskjellige filmer i ett og samme år, og den første skuespilleren av noe kjønn som først hadde klart dette, for deretter å vinne en Oscar for beste rolle. ([[Jamie Foxx]] gjorde det samme i [[2005]].) Pacino har siden levert fantastiske prestasjoner i filmer som ''[[Carlito's Way]]'', ''[[Heat (film)|Heat]]'' og ''[[Insomnia (2002)|Insomnia]]'' samt ''[[Donnie Brasco]]'', ''[[The Insider]]'' og ''[[Djevelens advokat]]'' med flere.

I 1995 spilte Pacino i [[Michael Mann (filmregissør)|Michael Mann]]s ''[[Heat (film)|Heat]]'', hvor han og [[Robert De Niro]] spiller sammen for første gang. (både Pacino og De Niro spilte i ''[[Gudfaren|Gudfaren Del II]]'', men de delte ingen scener). Duoen fikk mye oppmerksomhet fra fans, de har blitt sammenliknet gjennom sine karrierer, og begges prestasjoner blir ansett som mesterverk. Deres intense samspill, spesielt i den berømte caféscenen når «McCauley» (DeNiro) forklarer ''disiplinen'' til «Lt. Hanna» (Pacino), har blitt skrytt opp i skyene.

Pacino har ikke blitt nominert til Oscar siden filmen ''[[Duften av kvinne]]'', men har vunnet to [[Golden Globe]]-priser siden. Den første var [[Cecil B. DeMille Award|Cecil B. DeMille-prisen]] for livslang innsats i film, og den andre for hans rolle i serien ''[[Angels in America]]''.

Pacino har takket nei til en rekke hovedroller i sin karriere, blant annet rollen som «[[Han Solo]]» i ''[[Star Wars Episode IV]]'',« Captain Willard» i ''[[Apokalypse Nå]]'', «Richard Sherman» i en nyinnspilling av ''[[The Seven Year Itch]]'' (som aldri ble filmet) og «Edward Lewis» i ''[[Pretty Woman]]''. I 1996 skulle Pacino spille General [[Manuel Noriega]] i en stor filmproduksjon, men regissør [[Oliver Stone]] avlyste hele produksjonen for å konsentrere seg om filmen ''[[Nixon (film)|Nixon]]''.