Redigerer Akerselva (avsnitt)

=== Hydrologi ===
Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.

Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. [[Lysakerelva]] har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 ([[Mærradalsbekken]]) og 1,4 ([[Alna]]).<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/ ''Akerselva''. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/article76742-11208.html ''Stor vannføring i Akerselva.'' Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.<ref>[http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 ''Akerselva''. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.] {{Wayback|url=http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 |date=20110724182435 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, [[Ilabekken (Oslo)|Ilabekken]] (tidligere kalt Akersbekken) ved [[Nedre Foss]] (overvelvet) og [[Hovinbekken]] som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/211.pdf|tittel=Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001|besøksdato=2021-11-01|forfattere=Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk Museum|dato=2002|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref>