Redigerer
Aiskhylos
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bevarte skuespill == [[Fil:Giovanni Battista Tiepolo 027.jpg|upright|thumb|''Eteokles og Polynikes'', maleri av [[Giovanni Battista Tiepolo]].]] === Perserne === Det tidligste av hans dramaer som har blitt bevart er ''[[Perserne (Aiskhylos)|Perserne]]'' (''Persai''), framført i [[472 f.Kr.]] og basert på erfaringer fra Aiskhylos' eget liv, særlig [[slaget ved Salamis]].<ref name="F244">Freeman (1999), s. 244</ref> Det er unikt blant bevarte greske tragedier ved at det beskriver en nyere historisk hendelse, framfor å ha innhold fra et [[epos]] eller [[mytologi]]en.<ref name="F243"/> Perserne fokuserer på det populære greske temaet ''[[hybris]]'' (overmot) ved å legge årsaken på Persias nederlag på stoltheten til landets konge.<ref name="F244"/> Dramaet åpner med at det kommer en budbringer i [[Susa]], den persiske hovedstaden, med nyheten om det katastrofale persiske nederlaget ved Salamis. [[Atossa]], mor til den persiske kongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes]], reiser deretter til graven til sin avdøde ektemann [[Dareios I av Persia|Dareios]] hvor hans ånd kommer til syne for å forklare årsaken til nederlaget. Det er, sier han resultatet av Xerxes' hybris i å bygge en bro over [[Dardanellene|Hellespont]], en handling som har gjorde gudene rasende. Xerxes dukket opp mot slutten av stykket, uten selvinnsikt i egen skyld, og stykket avsluttes med klagene til Xerxes og koret.<ref name="Vellacott">Vellacott: 7–19</ref> === ''De syv mot Theben'' === ''[[De syv mot Theben]] (''Hepta epi Thebas''), som ble framført i [[467 f.Kr.]] har det kontraherende temaet om gudenes innblanding i menneskene anliggender.<ref name="F244"/> Det marker også den første kjente opptreden i Aiskhylos' dramaer av et tema som kom til være gjennomgående i hans stykker, det at [[polis]] (bystaten) er et nøkkelelement i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon.<ref name="F244246">Freeman (1999), s. 244–246</ref> Stykket forteller historien om [[Eteokles]] og [[Polyneikes]], sønnene til den skamfylte [[Oedipus]], konge av [[Theben (Hellas)|Theben]]. Sønnene er enige om ha tronen i Theben vekslende etter hverandre, men allerede etter det første året nekter Eteokles å gå til side og gi Polyneikes hans rettmessige og avtalte plass. Polyneikes går til krig for å kreve tronen. Brødrene dreper hverandre i tvekamp, og den opprinnelige avslutningen av tragedien besto av klager over de døde brødrene.<ref name="Aeschylus pp.7-19">Aiskhylos: ''Prometheus Bound, The Suppliants, Seven Against Thebes, The Persians''. Philip Vellacotts ''Introduction'', s. 7-19. Penguin Classics.</ref> En ny avslutning ble lagt til stykket rundt femti år senere. [[Antigone]] og Ismene sørger over deres døde brødre, en budbringer kommer inn for å annonsere en forordning som forbød gravleggelsen av Polynikes. Til sist erklærer Antigone at hun ikke vil lyde forordningen og likevel gravlegge sin bror.<ref name="Aeschylus pp.7-19"/> Stykket var det tredje i en sammenhengende Oedipus-trilogi; de to første dramaene var ''Laius'' og ''Oedipus''. Den konkluderende [[satyrspill]]et var ''Sfinks''.<ref>Sommerstein (2002), s. 23.</ref> ===''De bønnfallende'' === [[Fil:Danaides Waterhouse 1903.jpg|upright|thumb|''Daniaderne'', maleri av [[John William Waterhouse]], 1903.]] Aiskhylos fortsatte sin vektlegging på polis med ''[[De bønnfallende (Aiskhylos)|De bønnfallende]]'' (''Hiketides'') i 463 f.Kr. som gir sin hyllest til de [[demokrati]]ske understrømmene som gikk gjennom [[Athen]] forut etableringen av et demokratisk styre i [[461 f.Kr.]] I stykket flykter [[danaidene]], de femti døtrene til [[Danaos]], grunnleggeren av [[Argos]], fra et tvunget ekteskap med sine søskenbarn i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. De henvender seg til kong [[Pelasgos]] av Argos for beskyttelse, men Pelasgos nekter inntil folket i Argos legger sin vekt på beslutningen, et særskilt demokratisk vending henimot kongen. Folket beslutter at daniaderne fortjener beskyttelse, og de får tillatelse til å komme innenfor murene av Argos til tross for Egypts protester.<ref name="F246">Freeman (1999), s. 246</ref> Utgivelsen av ''[[Oxyrhynchus Papyri]]'' 2256 fr. 3 i [[1952]], en gruppe av manuskripter, bekreftet en lenge antatt Danaidetrilogi, ettersom ''De bønnfallende'' har en uavklart slutt. Rekkefølgen for tre stykkene i trilogien er antatt å være ''De bønnfallende'', ''Egypterne'' og ''Danaidene''. En trolig rekonstruksjon av trilogiens siste to-tredjedeler går således:<ref>Se eksempelvis Sommerstein (1996), s. 141-151; Turner (2001), s. 36-39.</ref> I ''Egypterne'' er krigen mellom Argos og Egypt, som truet i første stykke, skjedd. I løpet av krigen har kong Pelasgos blitt drept, og Danaos er blitt hersker i Argos. Han forhandler en fredsavtale med egypterne hvor en betingelse er at hans femti døtre vil gifte seg med de femti sønnene til Aigyptos. Danaos forteller i all hemmelighet sine døtre at et [[orakel]] har spådd at en av hans svigersønner vil drepe ham. Av den grunn beordret han danaidene om å myrde sine ektemenn under bryllupsnatten. Hans døtre går med på det. Handlingen i ''Danaidene'' ville begynne dagen etter bryllupet.<ref name="Sommerstein 2002, 89">Sommerstein (2002), s. 89.</ref> I korthet, det er avslørt at førtini av danaidene drepte sin ektemenn slik de var beordret; [[Hypermnestra]], imidlertid, ble forelsket i sin ektemann [[Lynkeus]], og således sparte hans liv og hjalp ham å rømme. Rasende over sin datters ulydighet beordret Danaos at hun ble fengslet og (muligens) hennes henrettelse. I trilogiens klimaks og avsløring, åpenbarte Lynkeus seg for Danaos og drepte ham (således oppfylte orakelets spådom). Sammen med Hypermnestra vil han opprette et herskende dynasti i Argos. De andre førtini danaidene fritatt for deres mord, og giftet med ikke spesifiserte menn i Argos. Satyrspillet som fulgte trilogien hadde tittelen ''Amymone'', etter en av danaidene.<ref name="Sommerstein 2002, 89"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Fødselsår ukjent
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon