Redigerer Agesilaos II (avsnitt)

== Ettermæle ==
Agesilaos hadde ikke en framtoning som var imponerende: han var liten av vekst og hans ene fot var lavere enn den andre. Det ble benyttet som argument imot hans tiltredelse som konge. Et [[orakel]]svar advarte Sparta mot et sykelig styre, men de fleste antikke skribenter betraktet ham som en meget vellykket leder av [[gerilja]]krigføring, overvåken og rask, dog forsiktig, — hans personlige tapperhet ble aldri betvilt i hans egen tid. Om hans mot, måtehold, og hardførhet, er mange eksempler omtalt, og i tillegg til kvaliteter som var mindre opphøyd i Sparta, som vennlighet og ømhet som far og venn. Den antikke historikeren Xenofon var en stor beundrer og hadde tjenestegjort under Agesilaos i krigene i Anatolia.<ref name="Xenofon"/>

Moderne skribenter tenderer til å være mer kritisk av hans omdømme og militære prestasjoner. Han var antagelig en utmerket soldat for sin tid, men en som hadde dårlig forståelse for sjøkrig og beleiring.<ref name="Cartledge"/> Som politiker og statsmann fikk han både entusiastiske tilhengere og bitre fiender. Agesilaos oppnådde mest i begynnelsen og slutten av sitt styre: han begynte, men oppga en seierrik militær karriere i Anatolia, og som aldrende mann klarte han å bevare et klart svekket land. Andre skribenter anerkjente hans store popularitet i eget land, men antyder at hans tidvis rigide og tidvis irrasjonelle politiske lojaliteter og overbevisninger bidro betydelig til Spartas nedgang, i særdeleshet hans utrettelige hat til den rivaliserende bystaten Theben som førte til Spartas ydmykende nederlag ved Levktra og således avsluttet Spartas tidligere hegemoni.<ref name="Cartledge"/> Samtidens skribenter har pekt mot ustabile [[oligarki]]er (fåmannsvelde) etablert av Lysandros i det tidligere athenske rike og manglende kvaliteter hos andre spartanske ledere som Pausanias og Kleombrotos som årsakene til den spartanske nedgangen.

Det er urimelig å legge skylden på Agesilaos for Spartas nedgang. Spartas historie fra [[perserkrigene]] og utover er en historie om forfall. Det fremmedfiendtlige samfunnet var preget av jevn befolkningsnedgang. I innbyggertall var ikke Sparta på høyde med de store bystatene. Det største antallet spartanere som noen gang deltok i slag var, så vidt vi vet, de 5 000 ved [[Slaget ved Plataiai|Plataiai]] i 470 f.Kr. Siden gikk de jevnt tilbake i antall til de på midten av 300-tallet f.Kr. ikke en gang greide å stille tusen mann. [[Aristoteles]] nevner dette tallet som bevis på svakheten med deres system. Da behovet for mannskap ble desperat, valgte de å væpne frigjorte heloter og leiesoldater. Deres system var beregnet for stadige felttog og koordinere flere hærer samtidig. Mangelen på smidighet og vidsyn, i politikk som i sosiale spørsmål, var skadelig i gode tider. Konger og hærførere kranglet, eiendomsordningen brøt på uklart vis sammen, og nederlaget ved Theben i 371 f.Kr. viste fram krisen i Sparta og at landet bare var en skygge av sitt tidligere storhet og ikke lenger noen reell makt, og på 200-tallet f.Kr. var det helt slutt.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekerne i antikken'', Oslo: Universitetsforlaget, ISBN 82-00-05351-2, s. 69, 71-72</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*