Redigerer Afrodite (avsnitt)

== Former og tilnavn ==
[[Fil:Turtle Aphrodite AO20126 mp3h9188.jpg|thumb|left|upright|[[Afrodite Urania]], drapert i stedet for naken, med foten hvilende på en skilpadde ([[Louvre]])]]
[[Fil:Hermaphroditus (herma).jpg|thumb|upright|Statue av [[Hermafroditos]], en mannlig utgave Afrodite, [[Nasjonalmuséet i Stockholm]].]]
Afrodites mest vanlige kultiske [[epitet]] var [[Afrodite Urania|''Ourania'']], som betyr «himmelsk»,<ref> Cyrino (2010), s. 28.</ref><ref name="Kerényi_80"> Kerényi (1951), s. 80.</ref> men dette epitetet forekommer nesten aldri i litterære tekster, noe som indikerer en rent kultisk betydning.<ref> Cyrino (2010), s. 28–29.</ref> Et annet vanlig tilnavn for Afrodite var ''Pandemos'' («For hele folket»).<ref> Cyrino (2010), s. 35.</ref> I sin rolle som Afrodite ''Pandemos'' ble Aphrodite assosiert med ''Peithō'' (Πειθώ, «overtalelse»),<ref name="Cyrino_35–38"> Cyrino (2010), s. 35–38.</ref> og kunne bes til om hjelp til forførelse.<ref name="Cyrino_35–38"/> Karakteren til Pausanias (ikke forveksles med geografen av samme navn) i [[Platon]]s [[Symposion (Platon)|''Symposion'']], tar for seg forskjellige kult-praksis assosiert med de ulike tilnavnene til gudinnen for å hevde at ''Ourania'' og ''Pandemos'' faktisk er adskilte gudinner. Han hevder at Afrodite ''Ourania'' er den himmelske Afrodite, født fra havskummet etter at [[Kronos]] kastrerte [[Uranos]], og er den eldste av de to gudinnene. Ifølge Symposiet er Afrodite ''Ourania'' inspirasjonen til mannlig [[Homofili|homoseksuell lyst]], særskilt den [[Efebisk ed|efebiske]] [[eros]] og [[pederasti]]. Afrodite ''Pandemos'', derimot, er den yngste av de to gudinnene: den vanlige Afrodite, født fra foreningen av [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]], og inspirasjonen til [[Heterofili|heteroseksuell lyst]] og seksuell promiskuitet, den «mindre» av de to kjærlighetene.<ref> Platon: ''Symposium'', 181a-d.</ref><ref> Hunter, Richard L. (2004): ''Plato's Symposium'', Oxford University Press, s. 44–47</ref> ''Pafiansk'' (Παφία), var et annet av hennes tilnavn, etter byen [[Páfos]] på [[Kypros]] hvor det ble sagt at hun hadde dukket opp fra havet ved fødselen.<ref>''[[Suda]]'', [https://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/pi/825 π, 825].</ref>

Blant [[Nyplatonisme|nyplatonistene]] og senere senere [[Kristendom|kristne]] tolkning er ''Ourania'' assosiert med åndelig kjærlighet, og ''Pandemos'' med fysisk kjærlighet (begjær). En representasjon av Ourania med foten hvilende på en [[skilpadde]] ble sett på som et symbol på diskresjon i ekteskapelig kjærlighet; det var gjenstand for en skulptur i [[kryselefantin]] av [[Feidias]] for byen [[Elis]], skjønt kjent bare fra en kommentar i parentes av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].<ref>Pausanias: ''Periegesis'' vi.25.1; Afrodite ''Pandemos'' var representert i det samme tempelet ridende på en geit, symbol på rent kjødelig brunst: «Betydningen av skilpadden og bukken overlater jeg til de som bryr seg om å gjette,» bemerket Pausanias. Denne framstillingen ble tatt opp igjen etter renessansen: se Andrea Alciato, [https://www.emblems.arts.gla.ac.uk/french/emblem.php?id=FALc195 ''Emblemata / Les emblemes''] (1584).</ref>

En av Afrodites mest vanlige litterære epitet er ''Filommeidḗs'' (φιλομμειδής), som betyr «smil-elskende»,<ref name="Cyrino _39"> Cyrino (2010), s. 39.</ref> men er noen ganger feiloversettes som «latter-elskende».<ref name="Cyrino _39"/> Denne betegnelsen forekommer gjennom både de [[homer]]iske eposene og ''Den første homeriske hymne til Afrodite''.<ref name="Cyrino _39"/> Hesiod refererer det en gang i ''[[Theogonien]]'' i sammenheng med Afrodites fødsel,<ref name="Cyrino_39–40"> Cyrino (2010), s. 39–40.</ref> men tolker det som «kjønns-elskende» snarere enn «smil-elskende».<ref name="Cyrino_39–40"/> Akademikeren Monica Cyrino har bemerket at epitetet kan relateres til det faktum at hun i mange kunstneriske skildringer av Afrodite blir vist smilende.<ref name="Cyrino_39–40"/> Andre vanlige litterære epitet er ''Kypris'' og ''Kythereia'',<ref name="Cyrino_27"> Cyrino (2010), s. 27.</ref> som stammer fra hennes tilknytning til øyene Kypros og [[Kythira]].<ref name="Cyrino_27"/>

På Kypros ble Afrodite noen ganger kalt ''Eleemon'' («den barmhjertige»).<ref name="Kerényi_80"/> I [[Athen]] ble hun kjent som ''Afrodite en kopois'' («Afrodite av hagene»), som henviste til hennes beskyttelse over vegetasjon og hagenes fruktbarhet.<ref name="Kerényi_80"/> Ved Kapp Kolias, en by langs kysten av Attika, ble hun æret som ''Genetyllis'', «Moder».<ref name="Kerényi_80"/> Spartanerne tilbad henne som Potnia, «Elskerinne», ''Enoplios'', «væpnet», ''Morpho'', «velskapt», ''Ambologera'', «Hun som utsetter alderdom».<ref name="Kerényi_80"/> Over hele den greske verden ble hun kjent under betegnelser som ''Melainis'', «Den svarte», ''Skotia'', «Den mørke», ''Androphonos'', «Mannedreper», ''Anosia'', «Uhellig» og ''Tymborychos'', «Gravlegger»,<ref name="Kerényi_81"> Kerényi (1951), s. 81.</ref> som alle indikerer henne mørkere, mer voldelig natur.<ref name="Kerényi_81"/>

Hun hadde tilnavnet ''Automata'' ettersom hun ifølge [[Servius]] var kilden til den spontan kjærlighet eller lyst.<ref>Farnell,  Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States''. Clarendon Press; s. 666.</ref>

En mannlig versjon av Afrodite kjent som Afroditos ble tilbedt i byen Amathous på Kypros.<ref name="Bullough_29"> Bullough & Bullough (1993), s. 29.</ref><ref name="Clark_381"> Clark (2015), s. 381.</ref><ref name="Kerényi_81"/> Afroditos ble avbildet med figuren og kjolen til en kvinne, men hadde skjegg, og ble framvist da han løftet opp kjolen for å avsløre en oppreist [[fallos]].<ref name="Bullough_29"/><ref name="Clark_381"/> Denne gesten ble antatt å være et [[Apotropaion|apotropaisk symbol]], og ble antatt å formidle [[lykke]] til tilskueren.<ref>Koloski-Ostrow & Lyons (2000), s. 230–231.</ref> Populariteten til Afroditos avtok etter hvert som den vanlige, helt og holdent feminine versjonen av Afrodite ble mer populær, men spor etter hans kult er bevart i de senere legendene om [[Hermafroditos]].<ref name="Clark_381"/>