Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Demografi ==
{{Hovedartikkel|Afghanistans demografi}}
[[Fil:Afghan Schoolchildren in Kabul.jpg|thumb|Gutter og jenter i Kabul ikledd lokale tradisjonelle klær]]
Ifølge CIAs World Factbook for 2023, den afghanske befolkningen er 39&nbsp;232&nbsp;003<ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/afghanistan/#people-and-society</ref><ref>https://www.worldometers.info/world-population/afghanistan-population/</ref>, med rundt 2,7 millioner afghanske flyktninger som for tiden bor i Pakistan og Iran.<ref>[http://unama.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1761&ctl=Details&mid=1892&ItemID=3326 30 March 2009 – Press conference by Nazifullah Salarzai, Press Officer, UNAMA.] {{Wayback|url=http://unama.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1761&ctl=Details&mid=1892&ItemID=3326 |date=20111105140856 }} United Nations Assistance Mission in Afghanistan.</ref> Med et areal på 647&nbsp;500&nbsp;km² gir dette en folketetthet på 43,5 innbyggere pr. kvadratkilometer. En delvis folketelling gjennomført i 1979 viste at innbyggertallet i Afghanistan var 13&nbsp;051&nbsp;358. Det forventes at befolkningen vil øke til 82 millioner innen 2050.<ref>{{Cite web |url=http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |title=Afghanistan – Population Reference Bureau |publisher=Prb.org |date= |accessdate=29. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |archivedate=2013-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |arkivdato=2013-12-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-17 |arkiv-dato=2013-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |url-status=yes }}</ref>

Siden 1980 har mer enn seks millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran. Mange kommer greit tilbake, men de militære kampene etter 2001 skapte en ny flyktningstrøm; hundretusener har blitt [[Internt fordreven person|internt fordrevne]]. [[FNs høykommissær for flyktninger|UNHCR]] har siden 2002 hjulpet rundt fire millioner afghanske flyktninger med å vende tilbake til hjemlandet. Frem til i dag har de klart å få 3,2 millioner flyktninger tilbake fra Pakistan og 860&nbsp;000 fra Iran. Om lag tre millioner registrerte afghanere var fortsatt i eksil i slutten av 2007, hvorav om lag to millioner i Pakistan, særlig i [[Peshawar]], og 910&nbsp;000 i Iran. Programmet for frivillig hjemreise fra Pakistan ble videreført i mars 2008.<ref>UNHCR 5. november 2007 [https://archive.today/20070518052000/http://www.unhcr.de/aktuell/einzelansicht/article/5/unhcr-unterstuetzt-afghanen-bei-der-rueckkehr.html Über 350.000 afghanische Rückkehrer aus Pakistan im Gesamtjahr 2007]</ref>

Den største delen av den afghanske befolkningen bor på landsbygda. Basert på befolkningsstatistikk levert av NSIA, 23
millioner afghanske mennesker bor i landlige områder og 7,7 millioner bor i byer.<ref>https://www.unicef.org/afghanistan/media/6301/file/Summary-Situation%20Analysis.pdf</ref><ref>https://www.refworld.org/pdfid/4df99e442.pdf</ref><ref>{{Kilde www |url=https://eco.int/general_content/86065-Islamic-Republic-of-Afghanistan.html?t=General-content |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-03-11 |arkiv-dato=2023-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230311170926/https://eco.int/general_content/86065-Islamic-Republic-of-Afghanistan.html?t=General-content |url-status=yes }}</ref>

=== Folkegrupper ===
[[File:US Army ethnolinguistic map of Afghanistan -- circa 2001-09.jpg|thumb|Afghanistans etniske grupper ''(2001)'']]
Afghanistans etnisk og språklig blandede befolkning reflekterer dets plassering hvor historiske handelsveier og invasjonsruter ledet fra Sentral-Asia inn i sørlige og sørvestlige Asia. Befolkningen er delt inn i et stort antall etniske grupper og stammer. Av historiske grunner blir pashtunerne ofte sett på som landets fremste statsborgere. Ofte lever flere etniske grupper blandet i boligområdene, og i slike områder er det bare folketallet som kan beregnes og ikke eksakte tall for hver folkegruppe. Kategoriseringen i etniske grupper er heller ikke entydig, siden selvidentifisering og fremmedbeskrivelse ofte er forskjellig. Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling på flere tiår.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |date=20170920072213 }} opplyser at siste folketelling var i 1979, men at denne ikke ble fullført på grunn av den sovjetiske invasjonen. En ny folketelling er planlagt i 2010.</ref> De fleste tallene er derfor bare omtrentlige.

[[Persisk språk|Persiskspråklige]] utgjør den største gruppen og er anslått til å være over 50 % ([[Hazarafolket|hazaraer]], [[tadsjiker]]e, [[turkmenere]] og [[usbekere]] snakker dari. Med 42 % utgjør [[pashtun]]erne (historisk «afghanerne») den største etniske gruppen, og disse er grunnleggerne og navngiverne av landet.<ref name="CIA"/> Den nest størst gruppen er tadsjikere (27 % ) etterfulgt av usbekere og hazaraer (9 % hver).<ref name="CIA" />{{Bedre kilde|FInner ikke tallet 9 % for hazare}} Deretter kommer stammen [[aimagh]] (4 % ), turkmenere (3 % ) og [[balucher]] (2 % ).<ref name="CIA" /> De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer.<ref name="CIA" /> 
[[Fil:Afghan girl Pashtun.JPEG|thumb|Afghansk jente fra pashtun-stammen i Kabul.]]
Pashtunerne er videre delt inn i flere nomadiske stammer, og [[kuchi-folket]] er blant de største med ca. fem millioner mennesker. Disse er under artikkel 14 av Afghanistans grunnlov gitt spesiell beskyttelse og stemmerettigheter. ''Tadsjiker'' er en generell beskrivelse av den persiske befolkningen i Afghanistan og de kalles ofte ''Dihgan'' eller ''Dihwar'' («Landsbyeier», «slå seg ned» i rett forstand) i øst og sør.<ref name="EI-E"/> I streng forstand er ikke tadsjikerne en etnisk gruppe, ettersom en gjenkjennbar kulturell, sosial eller politisk avgrensning i forhold til de andre gruppene ikke eksisterer. De utgjør flertallet i de fleste byer.<ref name="EI-E" /> Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt av andre som et analytisk begrep for folk som ikke er hører til et stammesamfunn, er dari-talende og i hovedsak følger sunnimuslimsk tro. Andre dari-språklige grupper som for eksempel [[qizilbash]] identifiserer seg selv som tadsjikere i økende grad.<ref>Bernt Glatzer: ''Afghanistan: Ethnic and tribal disintegration?'' i William Maley (Hrsg.): Fundamentalism Reborn?: Afghanistan And The Taliban. New York University Press, New York 1998, ISBN 0-8147-5585-2, S.170</ref> Hazaraene er hovedsakelig sjiamuslimer.

Etter 1992 har etniske konflikter mellom mujahedin tilhørende de ulike gruppene preget situasjonen i landet. De tradisjonelle herskerne i Afghanistan var pashtuner, og disse utgjør også størsteparten av Talibans medlemmer. Taliban-regimets fall i 2001 ga en allianse av tadsjikere, hazaraer og usbekere muligheten til å komme frem til en avtale om maktdeling. Siden den gang føler pashtunerne at de har blitt angrepet til gjengjeld. Under Taliban-styret oppstod det i tillegg en konflikt mellom sunnier og sjiaer.

=== Språk ===
{{Hovedartikkel|Språk i Afghanistan}}

I Afghanistan snakkes det ca. 49 talespråk og over 200 ulike dialekter.<ref>Harald Haarmann: ''Sprachen-Almanach – Zahlen und Fakten zu allen Sprachen der Welt.'' Campus-Verl., Frankfurt/Main 2002, ISBN 3-593-36572-3, s.&nbsp;273–274; Afghanistan</ref> Av disse er [[dari]] (også kjent som [[Persisk|østpersisk]]) det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere, mens [[pashto]] benyttes av ca. 35 % av innbyggerne.<ref name="CIA"/> Begge er [[indoeuropeiske språk]] fra underfamilien [[iranske språk]], og [[Offisielt språk|offisielle språk]] i landet. Disse språkene brukes blant annet under det store møtet [[Loya jirga]].

Andre førstespråk er [[tyrkiske språk]] (i hovedsak [[usbekisk]] og [[turkmensk]]; 11 % ) og 30 andre mindre språk, først og fremst [[Balutsji (språk)|balutsji]] og [[pashai]] (4 % ).<ref name="CIA"/> I tillegg brukes mindre språk som [[Nuristanispråk|nuristani]] ([[askunu]], [[kamkata-viri]], [[vasi-vari]], [[tregami]] og [[waigali]]), [[pamir]]i ([[shughni]], [[munji]], [[ishkashimi]] og [[wakhi (språk)|wakhi]]), [[brahui]], [[hindko]], [[kirgisisk]] etc rundt omkring i landet. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst [[sikher]] og [[hindu]]er, snakker [[punjabi]]. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan.

=== Religion === 
{{Hovedartikkel|Religion i Afghanistan}}

Over 99,9 % av befolkningen i Afghanistan er [[Islam|muslimer]], hvorav om lag fire femtedeler (80 % ) er [[sunnimuslim]]er, en femtedel (19 % ) er [[sjiamuslim]]er og 1 % er andre.<ref name="CIA" /> Frem til 1890-årene var området rundt [[Nuristān (provins)|Nuristan]] kjent som [[Kafiristan]] («[[kafir]]enes land») på grunn av dets innbyggere, nuristani-folket, et etnisk distinkt folk som praktiserte [[animisme]], [[polyteisme]] og [[sjamanisme]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.iranica.com/newsite/articles/unicode/ot_grp6/ot_nuristan_20041001.html |tittel=Nuristan |dato=1. oktober 2004 |verk=[[Encyclopædia Iranica]] |utgiver=Columbia University |språk=engelsk |forfatter=Klimberg, Max |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100201115555/http://www.iranica.com/newsite/articles/unicode/ot_grp6/ot_nuristan_20041001.html |arkivdato=2010-02-01 }}</ref>

Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50&nbsp;000 [[hindu]]er og [[sikher]] som bodde i forskjellige byer, hovedsakelig i Kabul, Kandahar, Jalalabad og Ghazni.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.hinduismtoday.com/archives/1994/4/1994-4-02.shtml 
 |tittel=Hindus Abandon Afghanistan 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |utgiver=Hinduism Today 
 |språk=engelsk 
 |dato=april 1994 
 |forfatter=Melwani, Lavina 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070111080626/http://www.hinduismtoday.com/archives/1994/4/1994-4-02.shtml 
 |arkivdato=2007-01-11 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3138282.stm
 |tittel=Sikhs struggle in Afghanistan 
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=25. september 2003
 |utgiver=BBC News
 |språk=engelsk
|forfatter=Majumder, Sanjoy
 }}</ref> I dag finnes det også [[Hinduisme|hindu]]- og [[Sikhisme|sikh]]-minoriteter, omtrent 15&nbsp;000 hinduer og noen få hundre sikher. Det var også et mange hundreår gammelt [[Bukhariske jøder|jødisk]] samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til [[Europa]], [[Israel]] og [[USA]] ved slutten av forrige århundre, og bare ett jødisk individ, [[Zablon Simintov]], bor fortsatt i landet.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A39702-2005Jan26.html
 |tittel=Afghan Jew Becomes Country's One and Only
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=27. januar 2005
 |utgiver=Washington Post
 |språk=engelsk
|forfatter=C. Aizenman, N.
 }}</ref> Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene.

[[Kristendommen|Kristne]] står for høyst 0,1 % av befolkningen og det er bare én kirke som er akseptert av myndighetene. Den ligger i den italienske ambassaden i Kabul. Antageligvis er det mange «underjordiske kirker» i Afghanistan. Hele [[Bibelen]] er oversatt til dari og [[Det nye testamentet]] er oversatt til pashto. Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert. Afghanistan har fengselsstraff på to år for homofili, med mulighet for dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

Islam tolkes og forstås forskjellig etter etnisk gruppe, geografisk område og/eller utdanningsnivå. De pre-islamske skikkene spiller en viktig rolle for befolkningen, blant annet den iranske [[nyttår]]sfeiringen ([[Norouz]]) etter den [[Iransk kalender|iranske kalenderen]] eller troen på at [[virak]] (røkelse) bringer velsignelse. Begge de nevnte eksemplene er [[Zoroastrisme|zoroastrianske]] skikker.