Redigerer Adonis (avsnitt)

== Kulturelle referanser til gjenfødsel ==
[[Fil:Adonis01.jpg|thumb|left|En reproduksjon fra 1800-tallet av en gresk bronsestatue av Adonis funnet i [[Pompeii]].]]
[[Fil:Auguste Rodin - The Death of Adonis - Walters 27491.jpg|thumb|300px|Adonis' død, statue av [[Auguste Rodin]] (etter 1888).]]
Myten om Adonis' død og gjenfødsel er kjent fra et mangfold av kilder. [[Theokrit fra Syrakus]]' femtende idyll skildrer en praktfull Adonis-fest i [[Alexandria]]. Giambattista Marinis mesterverk ''Adone'' fra 1623 er et langt, sensuelt dikt som utdyper myten, og representerer overgangen i [[italiensk litteratur]] fra [[manierisme]] til [[barokk]]. [[Percy Bysshe Shelley|Shelley]] skrev diktet ''Adonais'' for [[John Keats]], og benyttet myten som en utvidet [[metafor]] for Keats' død.

I [[Arthur Miller]]s [[skuespill]] ''[[En handelsreisendes død]]'' omtaler Willy Loman sine to sønner Biff og Happy som «adoniser», typisk for det idealiserende bildet han har av dem. Av nordiske diktere har blant andre [[Danmark|danske]] Frederik Paludan-Müller (1809-76)<ref>«Frederik Paludan-Müller» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. mai 2025 fra [https://snl.no/Frederik_Paludan-M%C3%BCller]</ref> i sitt siste arbeid, ''Adonis'' fra [[1874]], behandlet myten.

Slike hentydninger har fortsatt fram til denne dag. Adonis eller Adunis, en [[arabisk]] transkripsjon av det samme navnet, أدونيس, er forfatternavnet til en kjent syrisk poet, [[Ali Ahmad Said Asbar]], nominert til [[nobelprisen i litteratur]] flere ganger. Hans valg av forfatternavn refererer særlig til gjenfødselsmyten som var et viktig tema på midten av [[1900-tallet]] i arabisk poesi, fremst blant tilhengerne av «frie vers» (الشعر الحر) som ble grunnlagt av den irakiske poeten Badr Shakir al-Sayyab. Adunis har benyttet myten i mange var sine dikt, eksempelvis «Wave I» i sin bok ''Start of the Body, End of the Sea'' (Saqi, 2002), med en fullstendig gjenfortelling av gudens fødsel.

I moderne språkbruk brukes betegnelsen «Adonis» som en [[allusjon]] for en billedskjønn ung mann. Skikkelsens legendariske sjarm og tiltrekningskraft beskrives i ''Sarrasine'', en kortroman av [[Honoré de Balzac]] fra [[1830]], om en ugjengjeldt forelskelse som hovedpersonen gjennomlever. Oppfatningen av skjønnhet og tiltrekningskraft er opphav til [[psykoanalyse]]ns betegnelse «[[Megareksi|Adonis-kompleks]]», en besettelse hvor fysisk og ungdommelig utseende for enhver pris må bevares og forbedres inntil det sykelige.

I [[dagligtale|moderne språkbruk]] brukes betegnelsen «Adonis» også som allusjon for en svært vakker og tiltrekkende - og kanskje selvopptatt forfengelig - unggutt.<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=adonis «adonis», ''ordnet.dk]</ref>