Redigerer Adonis (avsnitt)

== Kulturelle referanser til gjenfødsel ==
[[Fil:Adonis01.jpg|thumb|left|upright|En reproduksjon fra 1800-tallet av en gresk bronsestatue av Adonis funnet i [[Pompeii]].]]
[[Fil:Auguste Rodin - The Death of Adonis - Walters 27491.jpg|thumb|300px|Adonis' død, statue av Auguste Rodin (etter 1888)]]
Myten om døden og gjenfødselen til Adonis er framstilt framtredende i et mangfold av kulturelle og kunstneriske verker. [[Theokrit fra Syrakus]]' femtende. idyll skildrer en praktfulle adonisfest i [[Alexandria]]. [[Giambattista Marini]]s mesterverk, ''Adone'', utgitt i 1623, er et langt, sensuelt dikt som utdyper myten om Adonis, og representerer overgangen i [[italiensk litteratur]] fra [[manierismen]] til [[barokk]]en. [[Percy Bysshe Shelley]] skrev diktet ''Adonais'' for [[John Keats]], og benyttet myten som en utvidet [[metafor]] for Keats død.

I [[Arthur Miller]]s skuespill ''[[En handelsreisendes død]]'' refererer Willy Loman til sine to sønner Biff og Happy som «adoniser». Det er representativt på den idealistiske måten han ser på dem. Av nordiske diktere har blant annet [[Danmark|danske]] [[Frederik Paludan-Müller]] i sitt siste arbeid, ''Adonis'' fra [[1874]], behandlet sagnet om Adonis.

Slike hentydninger har fortsatt fram til denne dag. Adonis eller Adunis, en [[arabisk]] transkripsjon av det samme navnet, أدونيس, er forfatternavnet til en kjent syrisk poet ved navn [[Ali Ahmad Said Asbar]]. Han har blitt nominert til [[Nobelprisen i litteratur]] flere ganger. Hans valg av forfatternavn vedrører særlig til gjenfødselmyten som var et viktig tema på midten av [[1900-tallet]] i arabisk poesi, fremst blant tilhengerne av [[frie vers]] (الشعر الحر) som ble grunnlagt av den irakiske poeten [[Badr Shakir al-Sayyab]]. Adunis har benyttet myten i mange var sine dikt, eksempelvis «Wave I», fra hans engelske bok ''Start of the Body, End of the Sea'' (Saqi, 2002), som inkluderer en fullstendig gjenfortelling gudens fødsel.

I moderne språkbruk er navnet «Adonis» ofte brukt som en allusjon for det ekstremt attraktive og tiltrekkende mannlige yngling, ofte i sammenheng med forfengelighet. Den legendariske sjarmen og tiltrekningskraften til figuren er tilsiktet i ''Sarrasine'', en kortroman av [[Honoré de Balzac]] fra [[1830]], som beskriver en ugjengjeldt kjærlighet for teksten hovedfigur. Sarrasine for bildet i et maleri av en Adonis og en [[kastrat]]. Hentydningen til ekstrem fysisk tiltrekningskraft er tydelig i den psykoanalytiske [[Megareksi|Adonis-kompleks]] som viser til en besettelse for et kroppsbilde hvor ens fysisk og ungdommelig framtoning må stadig bevares og forbedres inntil det sykelige.

I moderne språkbruk er navnet «Adonis» ofte brukt som en allusjon for det ekstremt attraktive og tiltrekkende mannlige yngling, ofte i sammenheng med forfengelighet.