Redigerer Abraham Lincoln (avsnitt)

== Presidentskap ==
I [[1860]] ble han valgt til president i USA for [[Det republikanske parti|republikanerne]]. Dette var første gang partiet hadde presidenten. De fleste stemmene fikk han fra nordstatene. I kun to av 996 fylker i sørstatene fikk han stemmeflertall. Som en konsekvens av at Lincoln ble valgt, brøt syv delstater i sør ut av Unionen og dannet [[Amerikas konfødererte stater]]. Lincoln ble gjenvalgt ved presidentvalget i [[1864]], et valg hvor statene som var med i konføderasjonen ikke deltok.

Lincoln overlevde et drapsforsøk [[23. februar]] [[1861]] i [[Maryland]]. Han ble innsatt som president [[4. mars]] samme år under et stort vakthold.

=== Presidentvalget i 1860 ===
{{Hovedartikkel|Presidentvalget i USA 1860}}
Lincoln ble valgt til republikanernes presidentkandidat i [[1860]] av flere grunner. Hans syn på slaveriet ble ansett som mer moderat enn det rivalene [[William H. Seward]] og [[Salmon P. Chase]] uttrykte. Lincolns «vestlige» opphav appellerte til de nyere statene, da disse hadde et mer moderat syn på saken enn sørstatene. Den [[9. mai|9.]] til [[10. mai]] [[1860]] ble Illinois' republikanske partis delstatsmøte avholdt i Decatur. På dette møtet fikk Lincoln sin første støtte i kampen om å bli president.

Videre i valget drev ikke Lincoln noen valgkamp og holdt ingen taler. Disse oppgavene ble i stedet utført av valgkampmedarbeidere i de aktuelle statene, som brukte de nyeste valgkampteknikkene for å øke entusiasmen og dermed øke valgoppslutningen. Det ble ikke gjort mye for å sanke stemmer fra ikke-republikanere, og det var praktisk talt ikke valgkamp i sørstatene, bortsett fra i noen grensebyer, slik som [[St. Louis]] i [[Missouri]] og [[Wheeling (Vest-Virginia)|Wheeling]] i daværende [[Virginia]]. I nordstatene var det tusener av republikanske talere, tonnevis av plakater og [[flyveblad]]er og svært mange avisannonser. All propagandaen fokuserte først og fremst på partiprogrammet, videre på Lincolns livshistorie, hvor hans barndoms fattigdom, pionérbakgrunn, medfødte evner og karriere ble spesielt fremhevet. Målet var å fremme idéen om «fritt arbeid», hvor en vanlig gårdsgutt kunne arbeide seg oppover med egne evner.<ref>[[#refThomas2008|Thomas (2008), s. 216]].</ref>

En annen side ved valgkampen var at begge storkandidatene, Lincoln og [[Stephen A. Douglas]], ble hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150&nbsp;cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.»<ref name="Stampe 2008">[[#refHistorie2008|Stampe (2008), s. 31]].</ref> En sørstatsavis beskrev den 193 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og [[nattmann]].»<ref name="Stampe 2008" />

Den [[6. november]] [[1860]] ble Lincoln valgt til Amerikas forente staters 16. president og slo et svært splittet, demokratisk parti. Motkandidatene var, foruten de nordlige demokratenes [[Stephen A. Douglas]], [[John C. Breckinridge]] (sørdemokratene) og [[John Bell]] fra nye [[Constitutional Union Party]]. Lincoln ble dermed den første republikanske presidenten (og dessuten den første fra Illinois) og vant utelukkende i nordstatene. Han var ikke engang kandidat i ni av sørstatene og vant bare 2 av 996 fylker der. Lincoln fikk 1&nbsp;865&nbsp;908 stemmer (totalt 39,9&nbsp;% av stemmene) og 180 [[valgmann]]sstemmer. Douglas fikk 1&nbsp;380&nbsp;202 stemmer (29,5&nbsp;%) og 12 valgmannsstemmer; Breckenridge fikk 848&nbsp;019 stemmer (18,1&nbsp;%) og 72 valgmannsstemmer; mens Bell fikk 590&nbsp;901 stemmer (12,5&nbsp;%) og 39 valgmannsstemmer. Det var valgsamarbeid i noen stater, men selv om alle Lincolns motstandere hadde slått seg sammen i samtlige stater, ville Lincoln hatt majoriteten av stemmene i alle statene han i utgangspunktet vant (med unntak av 2), og han ville hatt nok valgmannsstemmer til å bli valgt til president.