Redigerer Øysten Langset (avsnitt)

== Arrestasjon og død ==

=== Opprullingen av Wærdahlgruppen ===
Om ettermiddagen den 7. oktober 1943, gikk fire motstandsmenn uten tilknytning til [[Wærdahl-gruppen|Wærdahlgruppen]] til angrep på [[Henry Rinnan]] utenfor hans hjem i Landstadveien.<ref name=":1" /> Målet med angrepet var å kidnappe Rinnan og frakte ham til avhør i [[Sverige]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Hvem var Henry Rinnan|etternavn=Hansson|fornavn=Per|utgiver=Gyldendal Forlag|år=1972|isbn=|utgivelsessted=|side=136-137|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Imidlertid mislyktes kidnappingsforsøket, og etter en skuddveksling ble Rinnans nære venn [[Karl Dolmen]] kritisk skadet. Som et tilsvar til attentatet, ble det foretatt omfattende arrestasjoner av personer tilknyttet den kommunistiske motstandsbevegelsen i Trøndelag, av tyskerne omtalt som "Sachen der Øysten Langset". Etter infiltrasjon av Wærdahl-gruppen, hadde okkupasjonsmaktens agent [[Karl Ludvig Adding|Karl Adding]] skaffet seg omfattende oversikt over gruppens arbeid, og kjente de fleste av medlemmene personlig. Adding forrådte motstandsmennene i gruppen, og ledet effektivt Henry Rinnan og [[Gestapo]] til personene i miljøet rundt Øysten Langset og Carsten Wærdahl. Etter opprullingene regissert av Rinnan og Adding, døde Adding 30. desember 1943. Flere kilder hevder at Adding angivelig skal ha blitt forgiftet som hevn for hans rolle i opprullingen av Wærdahl-gruppen, men ingen har påtatt seg ansvaret for Addings død.

[[Wærdahl-gruppen]]s leder, Carsten Wærdahl ble sammen med Øysten Langset utpekt som hovedmål for arrestasjonene, og Wærdahl ble arrestert kort tid etter angrepet mot Rinnan. Rinnan hadde etter bistand fra Karl Adding utpekt den nære kretsen rundt Wærdahl, herunder Langset som hovedmål for gjengjeldelsene. Rinnan hevdet senere at Wærdahl og Langset ledet en gruppe kalt "Terrorgruppen" hvis mål angivelig skal ha vært å likvidere fremtredende nazister i Trøndelag.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=En blodig dokumentasjon fra oppgjøret med Rinnanbanden|etternavn=Grøneng|fornavn=Klaus|utgiver=Midt Norge forlag|år=1995|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=192-193|kapittel=|sitat=}}</ref> Disse påstandene er ikke bli verifisert, og man vet med sikkerhet at ingen av medlemmene av Wærdahl-gruppen deltok i attentatet mot Rinnan og Karl Dolmen 7. oktober 1943.<ref name=":1" />

Den 16. oktober ble Øysten Langset arrestert av [[Gestapo]], og lørdag 6. november ble han sammen med 7 andre medlemmer av Wærdahl-gruppen dømt til døden ved skyting. I vitneutsagnene fra motstandskvinnen Edel Sødahl forteller hun at Langset sammen med [[Wærdahl-gruppen]]s leder, Carsten Wærdahl ble utsatt for grov tortur i [[Bandeklosteret]] til [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]] i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Langset og Wærdahl var med dette blant de første til å utsettes for den svært brutale torturen Henry Rinnan og hans bande senere ble dømt for under [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.]]

=== Dødsdommen ===
I den forhåndsbestemte dommen fra SS- und Polizeigericht Nord, i Trondheim heter det: «De dømte hadde forsøkt å gjenoppbygge det kommunistiske parti i Trondheim og omegn, framstilt og fordelt kommunistiske flyveblad og vek heller ikke tilbake for gement mord for å nå sine mål».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-10-15|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> I tillegg til de åtte i Wærdahl-gruppen som fikk dødsdom, ble de to [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]erne og senere Arbeiderpartipolitikerne [[Håkon Johnsen]] og Gunnar Gundersen dømt til tukthus i henholdsvis 7 og 8 år.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnhordland_null_null_19431119_42_90_1|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-10-16|språk=no|verk=urn.nb.no}}</ref> Langset og de andre arresterte i opprullingene forble fengslet i Vollan Kretsfengsel frem til sin dødsdag. Unntaket var [[Odd Wullum]], som under en spektakulær rømning lykkes i å lure fangevokterne i fengselet, og kom seg ut gjennom fengselets hovedport. Wullum ble imidlertid forrådt under flukten fra Trondheim, også denne gang av overløperen [[Karl Ludvig Adding|Karl Adding]]. Bilen Wullum satt i, ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet ved Solbakken i [[Hommelvik]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bertelsen, Hans Kristian | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondheimsfjorden | isbn = 8299080444 | forlag = Nidaros forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012548108 | side =50 }}</ref> mens han var på vei mot sikkerhet i Sverige, dagen etter henrettelsene han opprinnelig skulle ha vært en del av. Wullum rakk å skyte og drepe tyskeren Obersturmführer Beschen før han selv ble drept i bakkene vest for Gevingåsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Disse krigsheltene hedres 17. mai|avis=Malviknytt|url=http://malviknytt.no/2016/05/16/disse-krigsheltene-hedres-17-mai/|etternavn=|fornavn=|dato=16. mai 2016|side=|sitat=|besøksdato=2018-11-13|arkivdato=2018-11-14|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181114060242/http://malviknytt.no/2016/05/16/disse-krigsheltene-hedres-17-mai/}}</ref>

Tidlig om morgenen onsdag 17. november 1943 ble de ni dødsdømte mennene vekket av tyske fangevoktere. Mennene ble stilt opp i geledd inne i fengselet. De unge mennene ble ført inn i en ventende lastebil, og medfanger fortalte senere at gruppen med de dødsdømte unge mennene sang arbeidersangen «[[Internasjonalen]]» mens de ble ført ut.<ref>{{Kilde bok|tittel=Rinnans Testamente|etternavn=Flyum|fornavn=Ola|utgiver=Aschehoug|år=2007|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Onsdag 17. november 1943 ble de åtte dødsdømte medlemmene av Wærdahl-gruppen, i tillegg til musikeren og motstandsmannen [[Oskar Hoddø]], henrettet på [[Kristiansten festning|Kristiansten Festning]] i Trondheim.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skutt blir den- | isbn = 8205221731 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 | side =216 }}</ref> Langset og de andre dødsdømte ble ført ut til retterstedet på festningen i svært dårlig forfatning etter å ha gjennomgått grov tortur, og skal på vei til [[eksekusjonspelotong]]en sammen ha sunget «[[Alltid freidig]]».<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Rinnan tok faren hennes|avis=Adresseavisen|url=|etternavn=Nergård|fornavn=Halldis|dato=7. desember 2013|side=9-19|sitat=}}</ref> Gruppens leder, Carsten Wærdahl, ble båret ut til sin egen skyting på båre, fordi han var for grovt torturert til å kunne gå selv. Håkon Johnsen, som var en av de siste menneskene til å snakke med de dødsdømte, forteller i Arbeider-Avisas utgave fra 31. mai 1945 at: "''Kolbjørn Wiggen, umiddelbart før han ble ført bort for å bli skutt sa til meg: Hils alle kjente. Jeg er slett ikke redd for å dø. Jeg synes at jeg har levd slik at jeg ikke trenger å engste meg for det. Og slik var de alle sammen like til det siste, stolte, modige og prektige kamerater."''<ref>{{Kilde avis|tittel=Intervju med Håkon Johnsen|avis=Arbeider-Avisa|url=|etternavn=|fornavn=|dato=31. mai 1945|side=|sitat=}}</ref>

Etter henrettelsene var fullbyrdet, ble Langset og de andre motstandmennene begravet i en massegrav ved [[Udduvollbrua|Udduvoll Bru]] i [[Leinstrand]]. Etter krigens slutt ble levningene flyttet og begravet ved monumentet til minne om frihetskampens ofre, på [[Domkirkegården]] ved Nidaros domkirke.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=W%C3%A6rdahl-gruppa|tittel=Wærdahl-gruppa - WikiStrinda|besøksdato=2018-10-15|språk=nb|verk=www.strindahistorielag.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181016032601/http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=W%C3%A6rdahl-gruppa|arkivdato=2018-10-16|url-status=død}}</ref>