Redigerer Østlandet (avsnitt)

=== Landskap ===
Østlandets landskap kjennetegnes særlig av:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and distribution of landscape types in Norway|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00291951.2021.1892177|dato=2021|forfattere=Trond Simensen, Lars Erikstad & Rune Halvorsen|bind=75|hefte=2|sider=79-100}}</ref><ref name="delta">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>{{Sfn|Dokken|1999|s=40}}<ref name="delta2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="NINA20092">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

* [[Dal|Daler]] er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i [[Tertiærtiden]]. På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser.<ref>[[Norges geografi#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–23.</ref> I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på [[Romerike]], [[Ringerike]] og [[Hadeland]]. På Østlandet er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; mange av de store gårdene ligger på den solvendte dalsiden.<ref name="Norge">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref><ref name="Axelsen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062805065|tittel=Dal og fjell|forfatter=Axelsen, Bjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203065023|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> I lengderetningen har mange daler tydelige trinn eller avsatser dannet av bergterskler der elven går i stryk, foss eller dypt gjel. Ovenfor slike trinn dannes ofte langstrakte innsjøer, for eksempel [[Losna (innsjø)|Losna]] i Gudbrandsdalen ovenfor [[Tretten]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938005|tittel=Geologi og landformer i Norge|forfatter=Trømborg, Dagfinn|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252928595|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>
* [[Fjellvidde|Fjellvidder]] - store åpne arealer - som [[Hardangervidda]], grensetraktene [[Engerdal]]-[[Lierne]], høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen).
* [[Ås|Åser]] og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp, blant annet lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa og lavlandet i Telemark. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene. 
* Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen som i på Østlandet finnes blant annet i [[Rondane]] og Jotunheimen.
* Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, [[Vorma]] og [[Randselva]].