Redigerer
Østgotere
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Østgotersk kultur== Av litteratur på [[gotisk språk]] finnes i dag bibelen til [[Ulfilas]] og noen religiøse skrifter og fragmenter. Av [[gotisk lovgivning]] har vi ediktet til Teoderik fra år 500 og ''Variae'' av Cassiodorus kan tas for en samling av Teoderiks statspapirer og hans umiddelbare etterfølgere. Blant vestgoterne hadde nedskrevet lov allerede blitt lagt frem av [[Eurik]]. Alarik II la frem et ''brevarium'' av romersk lov for sine romerske undersåtter, men den store samlingen av vetsgoterske lover stammer fra sent i monarkiet og ble lagt frem av kong [[Reccaswinth]] rundt [[654]]. Denne loven fikk noen velkjente kommentarer av Montesquieu og [[Edward Gibbon|Gibbon]] og har blitt diskutert av Savigny (''Geschichte des romischen Rechts'', ii. 65) og forskjellige andre forfattere. De er skrevet i ''Monumenta Germaniae, leges'', tome i. (1902). Av beretninger om goternes historie, ved siden av Jordanes som allerede har blitt sitert ofte, er der den gotiske historien til [[Isidore]], erkebiskop av [[Sevilla]], en historiekilde om de vestgoterske kongene ned til [[Suinthila]] ([[621]]–[[631]]). Men alle samtidige latinske og [[gresk]]e forfattere gir kontinuerlige bidrag. Ingen forfatter beskriver mer enn [[Salvian av Marseille]] i det [[5. århundre]]. Han skrev ''De Gubernatione Dei'' som er full av deler som satte romernes grusomheter opp mot dydene til barbarene, særlig goterne. I alle slike fremstillinger må vi ta høyde for overdrivelser begge veier, men der må være et grunnlag i det som faktisk skjedde. Hoveddydene som de katolske [[presbyter]]ne lovpriser hos de arianske goterne er deres renhet i forhold til deres egen tro, deres toleranse mot katolikkene under deres styre og deres generelle gode behandling av sine romerske undersåtter. Han går så langt at han håper at dette gode folket må reddes til tross dor deres [[kjetteri]]. Dette bildet må ha et visst grunnlag i sannheten, men det er ikke så overraskende at senere vestgotere i Iberia falt fra Salvians noe idealistiske bilde.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon