Redigerer Ørret (avsnitt)

=== Atferd ===
Ørret er en [[rovfisker|rovfisk]], som også spiser sine egne artsfrender ([[kannibalisme]]). Den [[ytre befruktning|gyter]] helst i rennende vann, men altså ikke alltid. Sjøørret, som er anadrom, går altså opp elva til fødeplassen for å gyte. Ørret gyter også gjerne flere ganger gjennom livet.

Typisk legger gytende hunner 1&nbsp;000–2&nbsp;000 egg per kilo fisk. På våre breddegrader er gytetiden som regel i oktober-november. Hunnen legger seg på siden og bruker [[spord]]en til å grave en gytegrop, som regel på en elvebunn med grus og småstein med en diameter på 0,5–3&nbsp;cm. Yngelen klekkes etter cirka fire måneder, avhengig av temperatur og variant. De første ukene lever yngelen av den såkalte ''[[plommesekk]]en'', ei «nistepakke» yngelen klekkes med. Etter 4–6 uker går yngelen over til å spise fast føde. Yngel og småfisk spiser [[krepsdyr]], [[insekter|insektslarver]], [[bløtdyr]] og andre småfisk. Ofte går de større individene etterhvert over på fiskediett og får en raskere vekstrate.

[[Peder Claussøn Friis]] beskrev på slutten av 1500-tallet ørretens gyting mellom steiner og klipper i elvene, og mente det var et «stort under» at den «døde» rognen ble til levende fisk i løpet av vinteren.<ref name="Berg">Berg, Magnus: ''Det norske lakse- og innlandsfiskets historie.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1986.</ref>