Redigerer Økonomi (avsnitt)

====Etterkrigstiden====
[[Marshallhjelpen]] fra [[1947]] innebar at det totalt ødelagte [[Europa]] fikk investeringshjelp til reindustrialisering, og adgang til midlertidig å beskytte gjenoppbyggingen ved hjelp av proteksjonistiske handelshindre. Først på [[1950-tallet|1950-]] [[1960-tallet]] ble frihandel igjen introdusert i Europa gjennom opprettelsen av [[EF]] og [[EFTA]]. Da [[Spania]] og [[Portugal]] ble demokratiske i [[1975]] fikk de en lengre tilpasningsperiode før de trådte fullt inn i EUs indre marked. Samtidig gikk [[EU]] i spissen for å gi fattige land større markedsadgang i Europa, og på [[1970-tallet]] startet en sterk industrialisering i [[Øst-Asia|østasiatiske]] land som satset på statlig-privat industrisamarbeid, økononmisk regulering og proteksjonisme, særlig [[Singapore]], [[Japan]], [[Sør-Korea]] og [[Taiwan]]. Den statlige reguleringen omfattet særlig styring av arbeidsmarkedet og investeringene.

Etter [[Berlinmuren#Murens fall|Berlinmurens fall i 1989]] inntrådte derimot en mer universell anerkjennelse av frihandel og liberalisering som strategi for både rike og fattige land, og [[Verdensbanken]] la etterhvert stor vekt på at fattige land burde bygge ned statlig-privat industrisamarbeid, redusere budsjettunderskudd og proteksjonisme, og åpne opp sine markeder for [[utenlandske direkteinvesteringer|direkte utenlandske investeringer]] og handel. En enestående vekstperiode fra [[1945]] til [[1987]], og bare regionale kriser fram til [[2007]], har også gitt næring for det ny-klassiske, optimistiske markedssynet i økonomifaget. Uregulert kredittgivning og usikret finansiering i [[USA]] og andre land ga derimot en finanskrise i [[2008]] som så ut til å bli meget dyp, og har medført at enkelte økonommiljøer og stater igjen tar til orde for mer statlig regulering og kontroll med markedskreftene, i alle fall i finansmarkedene.