Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Klima og jordsmonn avgjør biomenes geografiske distribusjon ===
[[Fil:Climate influence on terrestrial biome no.svg|mini|Årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer.]]
[[Fil:Vegetation.png|mini|Oversikt over landjordens biomer. {{byline|Ville Koistinen|Tegning}}]]

[[Biom]]er er jordens største økologiske enheter. De kjennetegnes av særpregede vegetasjonstyper, [[plante]]r eller [[alge]]r, og dyreliv som er tilpasset forholdene. Biomene på landjorden er bestemt ut fra klimaet, i første rekke temperatur og nedbør, men også [[jordsmonn]]et og høyde over havet.<ref>{{Kilde www | verk = Botanisk- og plantefysiologisk leksikon | url= https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biom.html | tittel= Biom | besøksdato= 3. juli 2020 | utgiver= Universitetet i Oslo – Institutt for biovitenskap | arkiv_url= | dato = 4. februar 2011}}</ref>{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}} Jordsmonnet er en blanding av levende og dødt materiale, samt mineraler og næringsstoffer. Sammensetningen og oppbyggingen av jordsmonnet kan være høyst forskjellig, og påvirker hva slags planter og organismer som trives.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=17–19}}

Biomer defineres generelt av gjennomsnittlig temperatur (på x-aksen) og nedbør (på y-aksen) for en geografisk lokasjon, se figur. Biomene er definert ut fra hvilke planter som vokser i dem. En årsak til dette er at plantene danner grunnlaget for livet på jorden. Plantetyper og [[Biologisk mangfold|diversitet]] (mangfold) i en region, vil være bestemt av klimaet og har avgjørende betydning for resten av økosystemet.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}

Klimaet rundt om på jorden er høyst forskjellig og avgjøres hovedsakelig av at varmen jordoverflaten får fra solen er ujevnt fordelt og at [[Aksehelning|jordaksen heller]] i forhold til jordens bane rundt solen. Det første gir klimaforhold som avhenger av [[breddegrad]], mens jordhellingen gir årstider. Ved [[ekvator]] vil gjennomsnittlig temperatur være høy, og variere lite i løpet av året. Derimot kan regioner nær ekvator ha kraftig nedbør i deler av året.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}

Oppvarmingen av jordoverflaten og atmosfæren fører til kraftige sirkulasjonsstrømmer. Spesielt ved ekvator er det sterke oppadgående, varme luftstrømmer som beveger seg mot nord og sør. Luftstrømmene omfatter hele jordkloden, og kalles [[atmosfærisk sirkulasjon]]. Fra ekvator mot nordpolen er det tre store sirkulasjonsceller, og tilsvarende fra ekvator mot sørpolen. Cellen ved ekvator kalles ''[[hadleycelle]]n'' og gir fuktig og varmt klima, mens ''[[ferrelcelle]]n'' ved midlere breddegrader gir tørt klima og ''[[polarcellen]]'' ved nord- og sørpolen kjennetegnes ved fuktig og kjølig klima.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}} I noen deler av verden har også [[havstrøm]]mer betydning for klimaet på landjorden.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=51}}

Enda et forhold som former biomer på jordoverflaten, er fjellkjeder. Fjell bestemmer to viktige forhold som former biomer, hvorav den første er høyden over havet, som gir kjøligere klima jo høyere opp en kommer. For det andre har luftstrømmene som regel en dominerende retning. Dersom det kommer fuktig og varm luft fra havet inn mot et fjell, vil luften stige. Mens luften stiger kjøles den ned og dermed kan den ikke holde på så mye fuktighet, noe som gir nedbør. På lesiden av fjellet vil de avkjølte luftmassene bevege seg nedover. Lesiden av en fjellkjede får dermed tørt klima, kjent som regnskygge. Slike klimavariasjoner som fjellkjeder skaper kalles mikroklima.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=17–19}}